H a g e v e k s t e r   o g   h a g e b r u k   p å   f y r   i   A u s t - A g d e r Prosjektbeskrivelse   Liste over fyr   Kontakt
	HEKKSPIREA – Spiraea salicifolia Rosefamilien - Rosaceae Hekkspirea er en løvfellende prydbusk i gruppen av toppspirea, sprer seg (ekspansivt) med rotutløpere, blader bredest nedenfor midten, basis typisk avrundet (kan også være noe kileformet), som oftest enkelt sagtakket, snaue eller sparsomt med hår på undersiden. (Lys)rosa blomster i et tett, mer eller mindre sylindrisk aks. Blomsterbunnen er håret. I hagebrukslitteratur er denne prydbusken kalt skrinnespirea. Tatt i kultur 1586 og utbredt på begynnelsen av 1600-tallet i Europa, ble etter hvert svært populær i landskapsparkene (etter omkring 1790), var på midten av 1800-tallet plantet overalt i hagene, også brukt som hekk. På denne tiden begynte busken å forville seg, og i tillegg krysset den seg med andre spirea-arter. Trolig ble hekkspirea innført til Danmark og Sverige på slutten av 1600-tallet. I Norge nevnt første gang 1779 fra Bergen, dyrket på Bogstad gård i Oslo 1792 og trolig i bruk på Agder i tiden etter 1790, i alle fall dyrket i Arendal 1876. På grunn av hybridisering og problematisk bestemmelse er eldre litteratur usikker. Store Torungen fyr er det eneste fyr hekkspirea er funnet på, men lokaliteten passer godt inn i det kjente utbredelsesmønstert på Agder i dag, som en gjenstående og forvillet prydbusk (ikke i handelen), først og fremst i gamle bondehager, men også på kirkegårder, veikanter og elvebredder. Fullt hardfør, funnet til 510 m o.h. i Åseral. Imidlertig er hekkspirea ingen vanlig plante i Agderfylkene. Naturlig utbredelse: Øst-Europa og Nord-Asia. Tekst og foto © Per Arvid Åsen Agder naturmuseum og botaniske hage 20.11.2005