Prosjektbeskrivelse Liste over fyr Kontakt
PEPPERROT – Armoracia rusticanaKorsblomstfamilien - Brassicaceae
Stor og frodig staude med høymollignende blader. Kraftig rot. Meterhøy blomsterstand forsynt med tallrike, hvite korsblomster.
Det var Hildegard av Bingen (1098-1179) som omtalte pepperrot for første gang. Som legeurt har den vært brukt mot mot skjørbuk, kikhoste, ved gikt og reumatisme, ved fordøyelsesbesvær og ved dårlig sårhelling. Pepperrot kom sannsynligvis til Norge med munkene i middelalderen. Omtalt av Christian Gartner fra Trondheim i 1694.
Første gang vi leser om pepperrot på Agder er i toldskriver Niels Aalholms regnskaper fra gården Hove på Tromøya. 7. mai 1760 la han ned 65 stk. "Peber Rod", og i de påfølgende 14 år blir pepperrot satt i jorda i april-mai og tatt opp i oktober. I 1813 ble det utlovet en premie på 10 riksdaler for den "af Bondealmuen" som dyrket og solgte minst 24 kg pepperrot på torvet i Kristiansand. Og i 1820 ble pepperrot avertert for salg i samme by. Planten ble også importert, og det kan selvsagt være importerte varer som var til salgs. Det var tydelig nok at man trengte smaksvekster, og folk ble oppfordret til å dyrke pepperrot selv. I Mandal ble frisk og god pepperrot avertert til salgs av byens apoteker i september 1843. Lokal hagebrukslitteratur fra 1800-tallet omtaler pepperroten i positive ordelag som "spise i husholdningen", med detaljerte dyrkningsanvisninger slik at man etter 3 år fikk en "stor og forteffelig rod". Det var altså ingen ukjent spise i kystbyene på 1800-tallet på Agder, og høyst sannsynlig var pepperrot noe av det første fyrfolket dyrket i kjøkkenhagene sine.
Roten inneholder skarpe, svovelholdige oljer og brukes som krydder, for eksempel som revet smakstilsetning i varm saus til kokt, ferskt kjøtt, eller i sur fløtesaus til kald, kokt fisk (makrell og laks). Bruken har holdt seg like opp til våre dager, mange personer oppgav bruk av pepperrot i saus til syltet makrell under en spørrerunde i Vest-Agder i 1995-96.
Pepperrroten ble etter hvert fast inventar i alle kjøkkenhager, både i byen og i bondehagene, den står gjerne litt i utkanten av hagen og passer seg selv. Det skal ikke mye til av en avrevet rot før den sprer seg. Og slik opptrer den i dag, som gjenstående og forvillet i gamle hager og parker, mer sjelden aktivt dyrket. Andre vokseplasser er veikanter, vannkanter, skrotemark og havneområder. Opprinnelig kommer den fra Sør-Russland og Vest-Asia.
På Store Torungen fyrstasjon vokser det fortsatt 4-5 tuer av pepperrot i utkanten av tidligere dyrket mark. Finnes også rikelig i hagen på Oksøy fyr i Kristiansand.
Tekst og foto
© Per Arvid Åsen
Agder naturmuseum og botaniske hage
16.12.2005