Agder naturmuseum og botaniske hage
H a g e v e k s t e r   o g   h a g e b r u k   p å   f y r   i   A u s t - A g d e r
Prosjektbeskrivelse   Liste over fyr   Kontakt
HVIT PRESTEGÅRDSROSE – Rosa x alba ’Maxima’
Rosefamilien - Rosaceae

Veksten til hvit prestegårdrose er vid og buskaktig, gjerne et par meter høy, med kraftige, noe buete stammer, jevnt forsynt med 10-12 millimeter lange, slanke, litt bøyde, elegante torner (hvis man kan si noe slikt om torner). Setter rotskudd. Bladene (5-7 småblad) er grågrønne, dunhåret på undersiden, snaue på oversiden. Blomsten er tett fylt, hvit med et anstrøk av rosa farge, deilig duft. Sparsomt til spredt med kjertelbust på blomsterstilk og nedre del av blomsterbunnen. Nyper forekommer. Det er nesten ikke torner på blomsterbærende skudd. Kan bli gammel – busk med alder på minst 100 år er kjent.

Hvor lenge albarosen ’Maxima’ har vært i kultur er det vel ingen som vet med sikkerhet. Den har i alle fall vært kjent siden ca. 1530, men er trolig mye eldre. Sannsynligvis fantes den i middelalderens klosterhager. ”Klosterros” er et svensk navn på den. I Norge er den nevnt første gang i 1694 - fra Trondheim. ”Hviide Rosentræer” er angitt første gang fra Sørlandet på Hove, Tromøya i 1767, og da er vi jo ikke så langt fra Lille Torungen!

Det var Inger Lise og Arild Vindi som oppdaget rosebusken på Lille Torungen i 1985. De fant den på grunn av den gode duften! Heldigvis tok de med seg en liten rotstikling til egen hage, for i dag (2005) er busken sporløst borte. Imidlertid vokste rotstiklingen og trivdes bra, slik at i dag er etterkommere bevart i bl.a. Botanisk hage i Kristiansand.

Hvit prestegårdsrose er også funnet gjenstående i en bortgjemt krok av hagen på Lista fyr. Fra hagen på Stangholmen fyr er det tidligere beskrevet noen ”ytterst hardføre hvite roser”, og selv om disse ikke er gjenfunnet (2005), kan dette ikke ha vært noe annet enn hvite prestegårdsroser!



Tekst og foto
© Per Arvid Åsen
Agder naturmuseum og botaniske hage
15.12.2005