H a g e v e k s t e r   o g   h a g e b r u k   p å   f y r   i   A u s t - A g d e r Prosjektbeskrivelse   Liste over fyr   Kontakt
	STIKKELSBÆR – Ribes uva-crispa Ripsfamilien - Grossulariaceae Tornet busk med 1-3 uanselige blomster i blomsterstandene. Bærene kan være snaue eller håret, røde, grønne, gule eller hvite, og de modnes på forskjellig tid. Mange sorter dyrkes og har vært dyrket. Anbefalt til hekk i gamle hagebøker. Ofte utsatt for stikkelærdreperen, en melduggsopp (Sphaerotheca mors-uvae) som danner et hvitt, senere brunt belegg på skudd, blad og bær. (I fyrhagen på Lista fyrstasjon brukte fyrfolket tang som gjødsel under stikkelsbærbuskene. Salt og jod skulle hindre angrep av stikkelsbærdreperen.) Forvilles lett fra frø. Stikkelsbær var dyrket i middelalderen ute i Europa, og trolig kjent fra England før år 1000 og fra Frankrike på 1200-tallet. Nevnt i 1596 fra Danmark. Kan være innført og dyrket i middelalderen også i Norge, i følge nyere undersøkelser er stikkelsbær et godt eksempel på en mulig klosterrelikt på Helgøya i Nes kommune. Dyrket på Oddernes og Nedenes kongsgårder på Agder i 1680-årene og kjent fra Trondheim 1694. På Nedenes kongsgård (tidligere Øyestad, nå Arendal kommune) ble prydhavene (lystkvarterene) omgitt av stikkelsbær. På 1800-tallet var stikkelsbær en vanlig bærbusk i Norge, dessuten spredt forvillet og naturalisert i Sør-Norge. Opprinnelig var stikkelsbær mest kjent som medisinplante, og er blant annet anbefalt brukt mot pest og malaria. Saften skulle kurere alle betennelser. Bladene var gode mot nyregrus og et uttrekk tatt før menstruasjonen var bra for unge jenter. Stikkelsbær er funnet gjenstående etter tidligere dyrkning på Stangholmen fyr (Risør), Lyngør (Tvedestrand), Store Torungen (Arendal), Odderøya og Oksøy (Kristiansand), Hattholmen og Ryvingen (Mandal), Lindesnes og Lista fyr. Det finnes opplysninger om bærbusker på Stangholmen og Oksøy fyr i alle fall fra før 1931. Safting og sylting av hagebær spilte en viktig rolle i husholdningen tidligere, da fyrene ble drevet som familiestasjoner. I dag er stikkelsbær en nokså vanlig busk, i alle fall på ytre Agder, foruten dyrket, ofte gjenstående ved gamle hustufter, grunnmurer og i gamle forlatte hager, eller forvillet og naturalisert i kratt og i næringsrik skog. Tekst og foto © Per Arvid Åsen Agder naturmuseum og botaniske hage 16.12.2005