Søndre Kattland
Agder naturmuseum og botaniske hage
H a g e v e k s t e r   o g   h a g e b r u k   p å   f y r   i   V e s t - A g d e r
Prosjektbeskrivelse   Liste over fyr   Kontakt
søndre kattland fyrstasjon (c) per arvid åsenNaturhistorie
Søre Kattland ligger på en utsatt strandbergholme i Farsunds skjærgård. Sjøen kan skylle over hele holmen – følgelig er det svært lite jordsmonn her. Det finnes en sparsom vegetasjon i sprekker på nordlige del, arter: strandstjerne, skjørbuksurt, strandsmelle, i området mot nordpynten finnes noe mer plantevekst i gropene: krushøymole, noen gressarter, tunarve, groblad, mye føllblom, sparsomt med strandbalderbrå og småsyre. Vassarve finnes ved bygningene.


Kulturhistorie
Fyret ble tent 1. september 1878. Betongfyret stod særlig utsatt til på det lave skjæret, og det ble rapportert om flere lekkasjer og skader som følge av overskylling. Det kunne være en strabasiøs tilværelse å være bosatt på Kattland fyr. Det første naustet (av tre) var plassert på nordsiden av skjæret. Etter at gavlveggen ble slått inn av sjøen, ble det bygget et betongnaust som fremdeles står (2003). I 1948 ble fyret automatisert og avfolket.


Hagebruk
Det var ingen jordvei for fyrvokteren på Kattland, ”skjæret er ganske bart og overskylles av sjøen i storstorme” ble det skrevet i 1921, men til tross for den utsatte beliggenheten ble det holdt gris i et lite tilbygg til fyret. Karl Johan var navnet på veien fra fyrhuset til det første naustet. I små groper langs denne veien ble det dyrket salat, persille og gulrøtter. John Tønnesen (fyrvokter 1919-1928) pleide å hente jord fra Urøy, men første året han forsøkte dette ble alt spylt bort i en storm. Av den grunn sørget han for at jorden var inne før høststormene kom, og den ble lagret i hønsehuset like ved fyret. Under krigen ble det fôrmangel og slutt på griseholdet, og grisehuset ble brukt til fiskerøkeri. Grønnsakhagen lå på holmens høyeste punkt. 50 bøtter med matjord ble båret i hus om høsten når holmen ble overskylt av sjø.

Fra 1934 til 1948 var Søre Kattland Emil Tønnesens foreldrehjem, og han var selv reserveassistent på fyret 1941-1945. I brev forteller han om hagebruket på fyret: ”Det var moro å se når det spirte og grodde fram vekster tidlig på våren”. Matnyttige vekster som persille, reddik, gressløk og ikke minst salat ble plantet ut i fjellgroper på holmens nordlige del. Plantene ble dekket over med glassplater som vern mot sjørokk. Far forsøkte seg også med gresskardyrking. Tønnesen husker også en sen vårstorm som skylte vekk hele hagen, ”så det var mange bøtter med matjord vi måtte frakte fra øyene lenger inne”. Det ble alltid gjødslet med tang og tare som var avsaltet i hauger etter regnvær. Både kanin- og grisegjødsel ble brukt samt fiskeslo. Under krigen ble det satset på kaniner, men det var ikke et gresstrå på holmen, og dette ”forårsaket masse arbeide og roturer rundt på holmene etter grass”. De hadde også ved et par tilfeller koppelam i forpleining, og det var trist når slaktedagen kom. ”Mor var flink med alle typer små stue blomster som nok trivdes i den råe havlufta.” Mye av utearealene ble borte under en kraftig storm høsten 1957. Store deler av Karl Johan, rekkeverket langs denne veien, og muren som det gamle naustet stod på ble helt ødelagt.


Dagens situasjon (2003)
På nordpynten (ved veien til det gamle naustet) er det tydelige merker etter småhager (dog uten jord). Det finnes groper omgitt av små murkanter, hvor det er tydelige merker etter fastmurt glass, og det er rester etter små haver i bergsprekkene. Grisehus av betong med grisetro står fremdeles, men uten tak. Søre Kattland er et godt eksempel på en fyrstasjon hvor viljen og oppfinnsomheten var stor for å få til grønnsakhager – selv under de mest håpløse forhold.


Villflora
Liste over ville planter på Søndre Kattland fyr (pr. mai 2003)






VIKTIGE KILDER FOR SØRE KATTLAND FYRSTASJON:
Danielsen jr, A. (2001-2004). "Katland fyr." http://katland.fyr.moo.no/.
Danielsen jr, A. (2002). "Søndre Katland Fyr - en krevende utpost." Spind Historielag Årbok 5.
Tønnesen, E. (2003). "Erindringer fra en utkikkspost. Katland fyr. Krigsårene 1940-45." Spind Historielag Årbok 6: 16-40.
Tønnesen, E. (2004). Min barndom på Ryvingen fyr, fra 1. april 1929 - 20. mars 1934. Notat.
Tønnesen, E. (2004). Vedr. Hagebruk, dyrehold på Katland - Ryvingen fyr. Brev av 23.01.2004 til Per Arvid Åsen.