Agder naturmuseum og botaniske hage
H a g e v e k s t e r   o g   h a g e b r u k   p å   f y r   i   V e s t - A g d e r
Prosjektbeskrivelse   Liste over fyr   Kontakt
lindesnes fyrstasjon (c) per arvid åsenNatur
Lindesnes fyr ligger på Norges sydligste fastlandspunkt. Omtrent fra parkeringsplassen og nordover finner vi kystlyngheia, dominert av røsslyng. Rødlistearten klokkesøte finnes her. Selve fyrområdet omfatter mye bart fjell i dagen, med til dels bratte svaberg, med strandbergvegetasjon og tørrbakker på mer beskyttede steder i bakkant. Sjøen kan slå over hele fyrområdet. Floraen nær fyrområdet er representativ for eksponerte strandberg, og domineres av strandnellik, skjørbuksurt, strandkvann, strandsmelle, bergknapper og strandkjempe. Kulturpåvirkede tørrbakker er dominert av svartknoppurt, i kantsoner finnes bla. kveke, strandkvann, svartknoppurt og hundekjeks.


Den mest interessante lokalitet er tørrbakker på tysk sprengstein i bakkant. Her finnes større bestander av bakkesøte og marinøkkel, begge svært sjeldne og utsatte planter på ytre Agder. Marinøkkel står på den norske rødlisten. I kantsoner ved vei og trapp opp til fyret vokser tettstarr, innsamlet av mange botanikere helt tilbake fra 1935. Starren kan være innført med gressfrø (samme starr er også funnet på Odderøya, Oksøy og Markøy fyr). I dammen vokser småtjønnaks, en sjelden vannplante på Agder i dag.








Kulturhistorie
Norges eldste fyr ble opprettet ved en kongelig bevilling 1655 til Povel Hansøn fra Kristiansand, men ble nedlagt allerede på høsten samme år. Det ble reist et vakthus i tømmer. I neste omgang ble to fyr tent (1725), et på Lindesnes og et på Markøy. Dette var for å unngå forveksling med fyret på Skagen. Fyrgrytene på de to fyr var plassert direkte på fjellet. Nedenfor fyret stod oppasserens bolig som besto av stue, kjøkken og loft. Her var også et lite fehus og løe, alt i slett tilstand i 1763. Den private driften ble overtatt av det offentlige i 1782. Det ble ansatt inspektør som fikk egen bolig på Selhovden, hvorfra inspektøren kunne se begge fyr. Ved hjelp av en kanon varslet han oppasserne når fyrene ikke ble skikkelig passet I 1799 ble det reist et fyrtårn i stein på Lindesnes, bygget av skotten George Johnstone. Markøy forble uforandret. I 1822 ble fyrene ombygd til lukkede kullblussfyr på steintårn. Markøy ble nedlagt i 1844. Ruinene av de gamle steintårnene er bevart. Inspetørboligen ble flyttet til Lindesnes og er i dag en del av boligen for betjeningen.

På Lindesnes fortsatte kullfyret å brenne fram til 1854. I 1915 ble steintårnet nedlagt og nåværende jerntårn reist. I 1920 ble det bygd eget maskinhus og nye boliger med uthus for den økte betjeningen, som nå bestod av fyrvokter, to assistenter og en reserveassistent. Under krigen 1940-45 var fyret befestet og overtatt av den tyske militærmakt. I tillegg til bunkersanleggene ble det oppført en del brakker i bakkant av fyrområdet. Disse er siden revet, men de fleste fundamentene er fortsatt tydelige i terrenget. På 1960-tallet ble boligene delvis modernisert, og i 1980-årene ble det utført restaureringsarbeider på husene. Fyret hadde fastboende betjening frem til 1991. I dag er bemanningen fyrmester og betjent i turnustjeneste (2003). Etter at bilveien kom helt frem til fyret i 1970-årene, har det vært et jevnt besøk av mange tusen turister hvert år.


Stiftelsen Lindesnes fyrmuseum
Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum har ansvaret for å ta vare på fyrstasjonen som kulturminne og legge forholdene til rette for de besøkende. Alle inntekter fra de besøkende går til bevaring og tilrettelegging av fyrstasjonen som besøksmål. Ved inngangen til fyrområdet finnes også et eget betjent servicebygg med blant annet billettkontor, museumsbutikk, turistinformasjon og offentlige toaletter. Inne i fjellet under fyrstasjonen er det bygd en ca. 800 m? stor formidlingshall. Hallen inneholder multimediasal med plass til ca 200 personer, der det i åpningstiden vises filmer fra området. Hallen inneholder også en liten kafe med enkel servering.

http://www.lindesnesfyr.no


Hagebruk
I 1763 vet vi at det fanter fehus og løe, og funnet av planten landøyda i 1826 indikerer beite og jordbruk. (Planten finnes fortsatt her.) Folketellingen i 1900 forteller om to husstander med 11 personer til sammen, det ble dyrket poteter, man hadde kreatur, fjærkre, men ikke kjøkkenhager eller frukthager. I 1921 ble det oppgitt at jordveien for fyrvokter og assistentene kunne føde 2 kyr og noen sauer. Fyrmesteren hadde området ved den store parkeringsplassen, mens betjentenes område lå på vestsiden av nåværende vei.


Dagens situasjon (2003)
Nordøst for restaurant Havfruen finnes tydelig rester etter eldre kulturlandskap, et gjenstående epletre i området er trolig også en rest fra tidligere dyrkning. I september bærer treet store, røde epler.Mellom restaurant Havfruen og sjøen er det rester av jorder, i utkant finnes en bestand av forvillet brun daglilje. Området ved den gruslagte parkeringsplassen antas også å omfatte tidligere dyrkningsjord. Ved ”inngangen” til fyrområdet er det plantet rynkerose. Alle rynkerosene stammer fra nyplantninger etter 1974) og har opphav i ville planter i området. I utkanten av et lite plenareal her var det plantet Brekkavier i 1995.

Kantsoner til gangveier og publikumsarealer blir behandlet og klippet som plener. Dette forskjønner området og hindrer forsøpling på grunn av det store besøkstallet. Jorda i området er svært svart etter kullbrenningen. Nedenfor mannskapshuset er det plen med hageplantninger i kantene og en liten potetåker i øvre del. Her finnes også mange gammeldagse, fylte påskeliljer, luftløk og gressløk. Alle er gjenstående fra før 1974.

Sverdlilje ved dammen er plantet inn fra ville populasjoner. Det er også plantet noe sitkagran. Rabarbraroten er tatt med fra Ryvingen. Ved dagens mannskapshus er det også hager, de nyere plantningene består av en rekke med rynkeroser, og en hannplante av humle oppetter fjellet (15 år gammel). I bed her finnes brun daglilje og praktfulle brannliljer, begge gamle og gjenstående i hagen fra før 1974. Stikkelsbær og solbær finnes sparsomt forvillet.

I bakken under det gamle kullblussfyret finnes ganske mye karve. Kanskje har det vært en innegjerdet hage her. Karven kan være rester etter tidligere dyrkning, men karve er også funnet andre steder på fyrområdet.


Lindesnes fyrhage (2007)
Lindesnes fyrhage viser et utvalg av de kulturplantene som fortsatt fantes på Sørlandsfyrene i 2003-2005. 25 forskjellige planter ble satt ut høsten 2006, og klarte den første vinteren forbausende godt. Det er Agder naturmuseum og botaniske hage som er faglig ansvarlig for fyrhagen på Lindesnes. Hagen vil bli gradvis utviklet med nye arter.








Gjenstående hageplanter på Lindesnes fyr (2003)