H a g e v e k s t e r   o g   h a g e b r u k   p å   f y r   i   V e s t - A g d e r Prosjektbeskrivelse   Liste over fyr   Kontakt
	GRAVMYRT - Vinca minor Gravmyrtfamilien - Apocynaceae Gravmyrt er en liten forvedet halvbusk med motsatte, blanke, vintergrønne og læraktige blader, og lange krypende skudd som slår rot ved bladnodene. De blå blomstene kommer enkeltvis tidlig om våren. Teppedannende og skyggetålende. Gravmyrt er en svært gammel kulturplante med bruk tilbake i antikken. Planten var også velkjent i middelalderhagene, og oppført som en av de få av blomstrende vintergrønne vekster. Urtebøkene fra 1500-tallet viser til at gravmyrt ikke bare var en prydplante, men også en legeplante. Planten inneholder mange alkaloider, hvorav vinkamin er det viktigste. Tidligere ble gravmyrt først og fremst brukt som blodstillende og sårhelende medikament, men også mot bl.a. diaré, dysenteri, tannverk, mandel- og tannkjøttbetennelse. I folkemedisinen lenger tilbake ble planten brukt som urindrivende og fordøyelsesbefordrende middel. Gravmyrt blir i dag benyttet i fremstilling av blodtrykksenkende, beroligende og blodfortynnende medikament. I Norge er gravmyrt nevnt i en gammel legebok fra Ulvik (1574/1626), hvor det står at planten ble kokt i øl og drukket mot indre blødninger. Den ble dyrket i de første apotekerhagene på 1600-tallet. Som prydplante brukt til skyggebeplantninger og på graver (eviggrønne blader). Tyske populærnavn henspeiler på bruk i dødskult, og den vanlige forkomsten på norske kirkegårder kan formodentlig føres tilbake til denne bruk. Eldste angivelser på Agder er fra Arendal i 1878 og Oddernes kirkegård i Kristiansand i 1888. I 2005 er gravmyrt dyrket, gjenstående og forvillet over det meste av Agder. Planten er ofte gjenstående og forvillet ved nedlagte og fraflyttede småbruk, ruiner og grunnmurer, eller forvillet i kantsoner, kratt og villnis nær gamle hager og parker. Vanlig plante på eldre graver, forviller seg således utenfor kirkegårdsmuren og ut i kratt – her ofte i store, bunndekkende bestander som kan vise til lang kontinuitet på stedet. Det har vist seg at gravmyrt kan være konkurransesterk og ekspansiv i flere vegetasjonstyper. Finnes også på veikanter, veiskråninger med hageutkast og på skrotemark. Høyeste lokalitet er i en gammel bondehage på Ljosland i Åseral, 510 m o.h. Lokale navn er gravmyrtel og gravmørtel. På Odderøya fyr er det en stor bestand av gravmyrt oppetter fjell ved veien ned til stranden. Planten er også funnet på Lille og Store Torungen og Lyngør fyr i Aust-Agder. Gravmyrt vokser opprinnelig lenger sør i Europa og Kaukasus. Tekst og foto © Per Arvid Åsen Agder naturmuseum og botaniske hage 16.05.2007