H a g e v e k s t e r   o g   h a g e b r u k   p å   f y r   i   V e s t - A g d e r Prosjektbeskrivelse   Liste over fyr   Kontakt
	MARSFIOL - Viola odorata Fiolfamilien - Violaceae Marsfiol er innsamlet fra Lista fyr i 1994. Dette er en svært gammel kulturplante, høyt skattet for sin søte duft, og kjent allerede i antikken, brukt som snittblomst, som legeplante, til salve og luktevann. Som klosterplante kjent i alle fall fra 1050 og nevnt på plantelistene fra middelalderen. I Danmark oppgitt i Henrik Harpestrengs legebok fra 1300-tallet; også i Sverige kjent fra middelalderen. I Norge er marsfioler oppført av Christian Gartner fra Trondheim i 1694. Sannsynligvis fra først av innført som legeplante til landet med klostervesenet. Henrick Smid fra Malmö (1546) anbefaler marsfiol til barn mot epilepsi, og fiolsirup mot tørste, sting og til styrking av hjertet. Olje-edikk og destillat av marsfiol gavner ved sterkt hodepine. Marsfiol inneholder smertelindrende salicylsyreforbindelser. Marsfiol ble fremdeles brukt som legeurt til begynnelsen av 1800-tallet. Til drogen brukte man de tørkede røttene som inneholder saponiner, bitterstoffer, noe eterisk olje og alkaloidet odoratin. Anvendt mot hoste og katarr i øvre luftveier. Likeså fiolsirup, som var kokt av sukker og kronblad. Marsfiol er også kjent fra norsk folkemedisin. Et dekokt av bladene ble brukt både utvendig og innvendig mot kreft, og bladene sammen med honning ble brukt som smørelse mot verk. Etter hvert gikk marsfiol over til å bli en ren prydplante, og omkring 1900 ble den betegnet som gammeldags eller umoderne i Europa. Kandisering av blomstene er oppgitt av en hageinteressert informant på Lista (Farsund). I den forbindelse kan nevnes at kandiserte fioler var ”et høyt skattet slikkeri” i middelalderen. Marsfioler fantes i Kristiansands byhager på slutten av 1800-tallet, likeså i Arendalsdistriktet, og arten var kjent fra langt tilbake i Lyngør. Marsfiol er i dag vanlig på Sørlandskysten og er ± dyrket i privathager, ofte gjenstående og forvillet i parker, sjeldnere på kirkegårder. Forviller seg på gressbakker, ut i kantsoner og kratt (naturalisert), på skrotemark, fortau og veikanter. I Norge for øvrig finnes marsfiol mer sparsomt-spredt fra Østfold langs kysten til Trøndelag. I sistnevnte landsdel er den kun funnet i parken ved Reinsklosteret i Rissa. I Trøndelag er marsfiol blitt en sjeldenhet, den var vanligere tidligere. I Nord-Norge ikke kjent lenger nord enn i Nordland. Apoteker Svendsen prøvde marsfiol flere ganger i Tromsø, men planten gikk alltid ut om vinteren. Naturlig utbredelse er fra Vest- og Sør-Europa, NV-Afrika og Vest-Asia. Tekst og foto © Per Arvid Åsen Agder naturmuseum og botaniske hage 25.07.2007