Klosteret
I 1225 ble det grunnlagt et augustinerkloster på Viðey. I over 300 år var klosteret den viktigste kirkelige institusjonen på Sør-Island etter Skálholt bispesete. Klosteret var i drift inntil 1539. Under forsøkene dette året med å påtvinge Reformasjonen på den Islandske kirken, ble klosteret angrepet av kongelige soldater og munkene kastet ut. Biskop Jón Arason reetablerte klosteret i 1550, men klosteret ble likevel avskaffet senere samme år. Utgravninger av klosterets ruiner pågikk i perioden 1987-1995 i samband med renovering av de nåværende bygningene på plassen. Plasseringen av selve klosterkomplekset er fortsatt uklar, på grunn av den lange og intensive bosetning på plassen siden landnamet på 800-tallet. Kilder: Janus Jónsson (1887). Um klaustrin á Íslandi. Hið íslenska bókmenntafélag, 8. árg, 241-236. Margrét Hallgrímsdóttir (1993). Húsakostur Viðeyjarklausturs. Uppsats på mastersnivå. Reykjavik: Islands Universitet. Steinunn Kristjánsdóttir (1995). Klaustureyjan á Sundum. Árbók Hins íslenska fornleifafélags 1994, 29-52.
Viðey sett fra Reykjavik. Viðeyrarstofu (1775) midt på bildet.
Viðeyrarstofu med merker etter utgravninger til høyre for huset. Store utgravninger er blitt foreatt på Viðey1987-95 av Árbæjarsafn Reykjavik Museum. Dette var de første utgravninger av en klostergrunn på Island.
Naturen på Viðey er rik og variert. Viðeyrarstofu kan skimtes i bakgrunnen.
|