(Mariu-klaustr l Höfudey).
Hovedøen kaldes den største og Agershuus Festning nærmest liggende Ø i den Gruppe, der strax Syd for Fæstningen skiller Bjørvigen fra Bundefjorden. Den har Form af en Hestesko med Aabningen mod Bjørvigen, og ligger noget over 2000 Alen S. V. fra det gamle Oslo. Øens to Arme ere temmelig høie, men midt over Landet gaar inderst fra Bugten et lavere Eid, paa hvis Midtpunkt St. Mariæ Cistercienserkloster stiftedes 18de Mai 1147 af Munke fra Kirkestad (Kirkstede) i Lincoln i England, og viedes som de øvrige Klostre af denne Orden Guds Moder, men tillige den hellige Jatmund eller Edmund, en angelsaxist Konge i 9de Aarhundrede. Derimod findes ingen Oplysning om, hvem der har foranlediget disse engelske Munkes Indkaldelse eller bekostet Klostrets Anlæg. Man kan med størst Rimelighed gjette paa, at Biskoppen i Oslo har fulgt Biskop Sigurds Exempel i Bergen, der Aaret forud stiftede Lyse Kloster ved engelske Munke af samme Orden. Som første Abbed i Hovedøen nævnes Andverus, formodentlig en i Moderklostret Kirkestad dannet Nordmand.” 1
Hovedøya kloster i Oslo
Cistecienserkloster opprettet i 1147, datterkloster av Kirkstead Abbey i England. Hovedøya kloster ble plyndret og brent i 1532, endte til slutt som steinbrudd for Akershus slott.2
I dag ligger klosterruinene idyllisk til i et vakkert kulturlandskap, omtrent midt på den nordvestre delen av Hovedøya, en kort båttur fra Vippetangen. Ruinene utgjør et av de mest komplette anlegg i Norge.2
Vegetasjon og flora
Gjennnom 900 år har menneskenes bruk av Hovedøya, til åker og eng, slått og beite og annen virksomhet gitt livsgrunnlag for en lang rekke arter i kulturlandskapet. Klima, kalkrik berggrunn og lang hevd samvirker til at Hovedøya har et høyt biologisk mangfold sammenlignet med andre steder Norge.3
Terrenget er steilt, småkupert og flatt. Sammen med vegetasjonen former dette åpne og lukkede små og store rom. Store trær, busker, enger, plener og nakent fjell varierer som i en mosaikkstruktur. Løvtrærne gir myke overganger mellom forskjellige partier og binder de forskjellige områdene på øya sammen. Mange forskjellige kulturmarkstyper som artsrike slåtteenger og gamle havnehager gir rik blomsterprakt. Beiting med sau ble innført i 1999.4
Med all den aktiviteten som har vært på Hovedøya, kan det være vanskelig å si noe sikkert om status til de mange legeurtene som er funnet her. Basert på de eldste opplysningene vi har, kan kanskje svaleurt, legevendelrot, bulmeurt, hundetunge, oksetunge, legekattemynte og hunderot være mulige relikter fra middelalderens hagebruk på Hovedøya.
Kilder
1) Lange, C. C. A. (1856). De norske Klostres Historie i Middelalderen. Christiania, Chr. Tønsbergs Forlag. (s. 401-402)
2) Lunde, Ø. (1987). "Klosteranleggene." Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring - Årbok 141: 88-89
3) Bjureke, K. and L. Mydland (2006). "Natur og kultur går hånd i hånd på Hovedøya." Museumsnytt 54(2): 24-25.
4) Anonym (2007). Forvaltningsplan og Skjøtselsplan for Hovedøya
Natur- og kulturmiljø av nasjonal verdi, del 1 Forvaltningsplan, s. 44 (Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Oslo kommune, januar 2007)
Internett
http://no.wikipedia.org/wiki/Hoved%C3%B8ya_kloster
http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_01
Natur og kultur på Hovedøya
http://snl.no/Hoved%C3%B8ya_kloster
http://www.nhm.uio.no/skoletilbud/undervisning/historie/klosteret/
