Norske middelalderklostre - vegetasjon og flora, hagebruk, reliktvekster og klosterplanter
Forside Kontakt
““Minoritternes Kloster i Konghelle
Minoritterklostret i Konghelle er maaske stiftet af de første Franciskanere, som landværts fra Skaane kom til Norge, og i saa Fald er det Ordenens ældste Kloster i Norge. Imidlertid støtter dette sig kun til Sandsynlighed og Suhms Beretning, at Klostret er stiftet 1230, uden at nogen Hjemmel derfor anføres. Forøvrigt er dette
Klosters Tilstand og Skjebne aldeles ubekjendt, da det kun nævnes i et Par Testamenter og ved de i Klostret holdte Provindsialkapitler. Det første af disse holdtes 1272 eller 1273; senere nævnes Kapitler i Konghelle i 1391, 1442 og 1495, uden at Noget om dette Kloster derved oplyses. I Magnus Lagabøters Testamente af 1277 fik Minoritterne i Konghelle 12 Mark Sterling samt 120 Mark gangbar Mynt til deres Klosterbygning. I 1291 gav Paven de 4 Franciskanerklostre i Oslo Stift (Oslo, Tønsberg, Marstrand og Konghelle) Afladsprivilegium. — Kong Magnus og Dronning Blanka gave i deres norske Testamente 1347 100 Mark Penge til Deling mellem Norges Minoritterklostre, hvoraf altsaa dette og har faaet sin Lod. Den sidste Notits om dette Kloster er af 6te Decbr. 1498, da Norges Riges Raad holdt Retterthing her, og avsagde Dom over Arild Kanes Mordere paa Søndmøre. Konghelle By brændte i Kong Frederik den I's Tid, og med den Graabrødre Kloster, som derpaa stod øde, hvorfor Kongen befalede Høvedsmanden paa Bahuus Hr. Klaus Bilde at nedbryde de gjenstaaende Mure af Klostret, og anvende dem til Slottets Befæstning.”
1


Fransiskanerklosteret i Konghelle (Kungälv kommune, Bohuslän)
Fransiskanerkonvent som trolig er grunnlagt på 1200-tallet (før 1272). I 1532 ble det beordret at restene etter de nedbrendte murene skulle brytes ned og brukes til byggingen av Bohus festning.2

Restene etter Middelalderens Konghelle (Kungälv) ligger skjult i bakken omlag 20 km nord for dagens Göteborg, ved Nordre elv, den vestre av Götaelvens to munningsarmer, på elvens vestre strand. Klosterruinen ligger skjult i grunnen der hvor middelalderbyen Konghelle lå, på sletten omtrent midt mellom Kastellegården og Klosterkullen.3


Vegetasjon og flora
Selve klosterområdet ligger under dyrket mark. I kantsoner ved Kastellegården lenger vest finnes trerekker og alléer av større trær med plener langs innkjørselen. I åkerkanten til et brakket område på østsiden av veien vokser det en stor bestand med storborre (Arctium lappa). Langs elven er det kantvegetasjon av kratt og trær. Det omkringliggende landskapet er et aktivt jorbrukslandskap, bare avbrudt av veier, og avgrenset av skogkledde åsrygger mot nord og Nordre elv i sør.


Kilder
1) Lange, C. C. A. (1856). De norske Klostres Historie i Middelalderen. Christiania, Chr. Tønsbergs Forlag. (s. 485-486)
2) Andersson, H. (1981). Kungahälla. Stockholm, Rapport, Medletidstaden 29, Riksantikvarieämbetet. (s.13)
3) Andersson, H., K. Carlsson, et al. (2002). Kungahälla: problem och forskning kring stadens äldsta historia. Uddevalla, Museet. (s. 16)

Internett
http://no.wikipedia.org/wiki/Fransiskanerklosteret_i_Konghelle
http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_08
http://no.wikipedia.org/wiki/Konghelle

Utsyn fra nedre kant av Klosterkullen mot Kastellegården. Middelalderbyen Konghelle lå ut på sletten her med Fransiskanerklosteret. Nå ligger alle rester under bakken. Nordre elv i bakgrunnen.
Åkerkant øst for Kastellegården. Bestand av storborre (Arctium lappa) og brennesle (Urtica dioica) i forgrunnen. Nordre elv i bakgrunnen.
Utsyn fra innkjørselen til Kastellegården mot Klosterkullen. Omtrent midt ute på åkeren lå Fransiskanerklosteret i Konghelle i middelalderen. Alle ruiner ligger nå under bakken.