kjender man endnu mindre [enn Minorittklostret i Konghelle]. Afladsprivilegiet af 1291 viser at det dengang var til, og 1368 blev det tilligemed Byen afbrændt af hanseatiske Sørøvere fra Kampen. 1423 nævnes Johan Plattoslagere som Klostrets Gardian i et paa Thjørn udstedt Stiftebrev, og i 1458 holdt Ordenen her sit Provinsialkapittel. Endnu i Ødmans Tid (1740) stode dette Klosters Ruiner paa Marstrands Kirkes Grund sønden for Kirken, og denne Deel af Kirkegaarden benyttedes ligesom Graabrødrenes Tomt i Tønsberg til Fattiges Begravelse, og kaldtes den frie Klosterjord. Maaske er og Marstrands nuværende Kirke den forrige Klosterkirke; thi den er meget gammel, bygget i Rundbuestiil, som det synes fra 13de Aarhundrede, og dog er det af Øysteins Register temmelig klart, at Marstrand endnu omtrent 1400 ingen særskilt Sognekirke havde, eftersom en saadan ikke deri omtales." 1
Fransiskanerklosteret i Marstrand (Kungälv kommune, Bohuslän)
Fransiskanerkonvent, trolig stiftet en gang mellom 1277 og 1291. I 1291 ble det gitt avlat til dem som besøkte kirken i Marstrand. Fra 1532 finnes en øyenvitneskildring av en munk som så hvordan noen sjøfolk hogde ved fra klostrets trebygninger, og dermed ødela hele klostret i løpet av noen timer. Klosteret ble formelt oppløst i 1537.2/3
Klosterruinene er ikke med sikkerhet lokalisert i Marstrand, men to personer hevder de har sett ruinene, henholdsvis i 1746 (Oedman) og 1845 (Holmberg).3
I dag er intet er synlig over bakken og klosteret har ikke blitt gravd ut, men i 1981 ble det funnet rester av en gammel bygning med brønn, trolig en sidebygning til kirken. Tårnet til den nåværende kirken synes å ha vært bygd av steiner fra klosterbygningene.3
Ifølge Langes beretning kan det synes helt klart at nåværende kirke i Marstrand dannet den nordlige del av fransiskanerklostret med resten av klosterbygningene lokalisert sønnenfor. Men dagens forskere har ulik oppfatning om denne kirkens funksjon i middelalderen, en teori er at dette virkelig er den gamle klosterkirken oppført av gråbrødrene på slutten av 1200-tallet, og at klosteranlegget skal ha ligget omkring kirken, ikke bare på sørsiden.2 Andre forskere mener at nåværende kirke i Marstrand har vært en vanlig menighetskirke og at klostrets plassering forblir ukjent.4
Vegetasjon og flora
Kirken og klosterområdet ligger sentralt i Marstrand. Kirken er orientert i øst-vestlig retning. Den gamle kirkegården på sørsiden av kirken er dominert av store almetrær, en gammel buksbom, buskbeplantninger, plen, noen få graver og grusganger. Øst for kirken ligger den nåværende stadsparken, også med store trær. På høyden over byen i vest ligger Carlstens Fästning. De brosteinsbelagte gatene huser en ganske rik flora med mulige middelalderrelikter som svaleurt (Chelidonium majus), opiumsvalmue (Papaver somniferum), småkattost (Malva neglecta) og svartsøtvier (Solanum nigrum). I husmurene vokser det mye gul lerkespore (Pseudofumaria lutea) og murtorskemunn (Cymbalaria muralis). I kantområdene ved Carlstens Fästning finnes blant annet dauvnesle (Lamium album), apotekerkattost (Malva sylvestris), slyngsøtvier (Solanum dulcamara), bulmeurt (Hyoscyamus niger) og giftkjeks (Conium maculatum).
Kilder
1) Lange, C. C. A. (1856). De norske Klostres Historie i Middelalderen. Christiania, Chr. Tønsbergs Forlag. (s. 486)
2) Aasma, K. (1974). Kyrkorna i Marstrand, Almqvist & Wiksell (s. 89-193)
3) Roelvink, H. (2008). Vad vet vi om franciskanerna i Marstrand? Inledning i Marstrand, 2008-04-23, lätt bearbetad 2008-09-01. Marstrand. 9 s. (Hentet fra Internett)
4) Hasselmo, M. (1980). Marstrand. Stockholm, Riksantikvarieämbetet. 43 s.
Internett (utvalg)
http://no.wikipedia.org/wiki/Fransiskanerklosteret_i_Marstrand
http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_06
