Norske middelalderklostre - vegetasjon og flora, hagebruk, reliktvekster og klosterplanter
Forside Kontakt
“Nonneseter i Oslo.
(Nunnusetr. Claustrum monialium sanctæ Mariæ).

Leret, d. e. Strøget fra Munkebækken til Tøienbækken mellem Oslo og Akers-Elv, forekommer allerede i 12te Aarhundrede, og her laa et Nonnekloster, Nunnusetr á Leiruni, hvis nøiagtige Beliggenhed ikke kjendes. Da en stor Deel af den nuværende Forstad Grønland med Grundingen Syd derfor er senere opskyllet Land, kan  Klostret ikke have ligget paa Lerets lavtliggende Strøg, men maa snarere søges paa Heiden ved Enerhaugen eller Aageberg (Valkaberg), rimeligviis paa det nuværende Bodsfæengsels Tomt. Det kan nemlig ikke have ligget langt fra Søen, da den ene Fløi af Kong Inges Hær i Kampen med Kong Haakon Herdebred paa Isen mellem Hovedøen og Oslo ifølge Sagaens Beretning stødte- op mod Nonneseter. Det er ved denne Leilighed 1161, at Klostret første Gang nævnes. Dets Stiftelsestid kjendes iøvrigt ligesaalidt som Stifteren; man veed kun, at det indviedes 27de
Septbr. Man feiler dog neppe ved at antage det samtidigt med Gimø Kloster, altsaa fra første Halvdeel af 12te Aarhundrede, samt stiftet af Oslo Biskop, hvis Overtilsyn Nonnerne vare undergivne. Det er nemlig sikkert, at Klostret var af  Benediktinerordenen, skjønt dette ikke udtrykkelig berettes; men Gimsø Kloster var af denne Orden, og stod i den nøieste aandelige Forbindelse med Nonneseter,
hvorfra endog en Søster blev Abbedisse i Gimsø, ligesom der nevnes et St. Benedikts Kloster i Oslo, som maa vere Nonneseter.”
1


Nonneseter kloster i Oslo
Nonnekloster i Bendiktineordenen, trolig opprettet på begynnelsen av 1100-tallet.2  Nedlagt på midten av 1500-tallet. I 1616 ble stein fra kirkemuren brukt til bygging av rådhuset.2

Klosterkirken kan ha ligget i øst-vestlig retning på tvers av Schweigaardsgate 50B, dette blir hjørnehuset i krysset med Grønlandsleiret og Oslogate.2 Formodentlig lå klosterfirkanten sør for kirken. I forbindelse med en prøvegraving i 1993 ble det funnet at klosteret lå på en forhøyning i forhold til landskapet omkring. I dag er ingen ruiner eller fysiske levninger synlige.3  


Vegetasjon og flora
Området er i dag fullstendig urbanisert, men det finnes kantsoner i området med typiske “gateplanter”, blant annet borre (Arctium), burot (Artemisia vulgaris) og kjempesennep (Sisymbrium altissimum). Det er ikke mer enn 50 meter i nordlig retning til Grønlandsparken-Botsparken ved Oslo fengsel (Botsfengselet). Her finnes parkvegetasjon med store trær.


Kilder
1) Lange, C. C. A. (1856). De norske Klostres Historie i Middelalderen. Christiania, Chr. Tønsbergs Forlag. (s. 424-425)
2) Lunde, Ø. (1987). "Klosteranleggene." Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring - Årbok 141: 90
3) Inntjore, H. (2000). Nonneseter : et middelalderkloster i Oslo. Høgskolen i Agder, Kristiansand.

Internett
http://no.wikipedia.org/wiki/Nonneseter_kloster_(Oslo)
http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_02
http://snl.no/Nonneseter_kloster_i_Oslo

Hjørnehuset i krysset Schweigaardsgate (venstre) og Grønlandsleiret (høyre) sett mot nord. Nonneseter klosterkirke lå trolig på tvers av bygningen med alteret i øst. I bakgrunnen skimtes Grønlandsparken-Botsparken ved Oslo fengsel (Botsfengselet).

Burot (Artemisia vulgaris) er en vanlig gateplante i Gamlebyen i Oslo.