Agder naturmuseum og botaniske hage
H a g e v e k s t e r   o g   h a g e b r u k   p å   f y r   i   V e s t - A g d e r
Prosjektbeskrivelse   Liste over fyr   Kontakt
lista fyrstasjon (c) per arvid åsenNatur
Lista fyr ligger på Gunnarshaug som omfatter restene etter Lista-morenen, minst ca. 14 000 år gammel, den eldste kjente morenen i Sør-Norge. Morenen kan følges som en mektig rullesteinsrygg fra fyret til Østhasselneset på Lista. Fyrområdet innenfor steingjerdet er eller har vært fullstendig oppdyrket utenom bygninger og veier. Mange av de ville plantene finnes derfor mer eller mindre som ugress i plener og kantsoner. (Ca. 60 arter er registrert.) Den umiddelbare nærhet til fyrområdet er dominert av rullesteinsstrand (med vanlige strandplanter) mot sjøen, for øvrig omgitt av et beite- og jordbrukslandskap.

Kulturhistorie
Byggingen av et fyr på Gunnarshaug tok til i 1834. Fyret ble tent i november 1836 med ett blink i minuttet. Fyrforvalteren pliktet å holde en fyrkarl og en assistent, og var dessuten pålagt inspeksjon av Varnes fyr (tent samtidig som Lista fyr). Boligen (nåværende Galleri Lista Fyr) som ble satt opp hadde 5 rom, kjøkken og loftsværelse. Andre bygninger var uthus med fjøs, smie og naust. Imidlertid var det mye tekniske problemer med fyret den første tiden, og man bestemte å bytte ut blinkfyret med tre (!) faste fyr. Samtidig skulle det bygges ny assistentbolig for 6 mann (nåværende betjentbolig). Fyrene ble tent første gang i september 1853. Betjeningen var nå fyrforvalter, underforvalter, fem assistenter og trefyrkarler. Det var en markant lagdeling på fyret med stor makt til fyrforvalteren. Dette var også synlig innen jordveien, fyrforvalteren fikk alltid den beste jorda. I Vågsvollvika lå fyrnaustet. Varer og stein til fyret kom sjøveien. Ifølge Fredrik Røsstad ble veien til fyret, slik den er i dag, bygget som nødsarbeid, og var ferdig i 1936. Før den nye veien kom, var det en helt vanlig gårdsvei med dype spor etter kjerrehjulene og hestetråkk. På utsiden av veien, på den laveste delen, var det bygget en voll, ca. 1 m høy, for å verne veien mot høyvannet. Fredrik Røsstad opplevde flere ganger at vannet stod høyt over jordene, når stormen stod på fra syd.

Perioden med tre fyr varte frem til 1873 – etter dette har det bare vært ett fyr (det som står i dag). De to andre fyrtårnene ble demontert og brukt annetsteds, men en del av steinen etter det ene ble brukt til utbedring av steingjerdene omkring fyrstasjonen på Gunnarshaug. Bemanningen ble nå redusert og varierte i størrelse fremover ettersom oppgavene på stasjonen forandret seg. Tørnstasjon fra 1987. Avbemannet 30. juni 2003.

Galleri Lista Fyr i fyrmesterboligen ble opprettet i 1989. Lista Fyr informasjonssenter (i et av uthusene) ble åpnet i juni 1993. Lista Ornitologiske Stasjon har tilholdssted i uthuset/vikarboligen mot øst, nærmest parkeringsplassen. Lista fyr er Farsund kommunes største turistattraksjon, og har de siste årene ligget på godt over 60 000 besøkende. Lista fyrstasjon har miljøskapende verdi slik den ligger samlet og avgrenset av steingjerdene i det åpne landskapet. Det har stor fyrhistorisk interesse at det har vært tre like fyrtårn på stasjonen.

Hagebruk
Vi vet intet konkret om hagebruket før folketellingen år 1900, men det ble ganske sikkert drevet hagebruk med matauk allerede fra starten av.Digitalarkivet 1900 kan opplyse at 8 personer bodde på stasjonen, og det ble dyrket poteter. De hadde både kjøkken- og frukthager, høns, men ingen kreaturer. Foto fra ca. 1910 viser fyrmesterhagen med mange bærbusker. Et kart fra 1911 viser oppdelingen i flere hager. I 1921 var jordveien for fyrvokteren oppgitt til ca. 50 ar, ”hvorav 1/6 frugt- og kjøkkenhave samt ca. 15 ar utmark”. Assistenten hadde ca. 8 ar. I 1938 stod pæretrærne store og blomstrende i søndre gavlvegg på fyrmesterboligen.

Fredrik Røsstad (f. 1924) bodde på Lista fyr 1930-1941 (faren var fyrmester til 1963). I det følgende er gjengitt hans beretning fra hagebruket på Lista fyr i denne tiden. Omkring 1900 hadde fyrmesteren ku inne på selve fyrområdet, og han var den siste som hadde dette. Han dyrket rabarbra i stor mengde vest for leveggen, og lagde vin som trolig ble oppbevart i jordkjelleren. Fyrmester Evensen som kom etterpå var avholdsmann, han brukte rabarbraen til saft og spise. Tyskerene som overtok fyret under krigen ødela trolig rabarbraplatningene. Det ble dyrket mye poteter under og etter krigen. Høns og gris ble holdt i uthuset som nå er informasjonssenter. Alle de ansatte hadde sine avgrensede hageområder. Fyrmesterhagen var avgrenset med leskogen, her var bærhagen med rips, solbær og stikkelsbær. De solgte rips –plukket vaskebaljer fulle – til bygda. Datter til Røsstad (50) husker gode, søte gule spisestikkelsbær, litt ”skjeggete”. Både far og datter husker at det var mange snøklokker i og omkring leskogen. Også mange røde hagetulipaner, pluss mange dyrkede liljekonvaller (plantet av fam. Røsstad). Det var påskeliljer over hele fyrområdet. Mye russeblåstjerne i hagen. Disse ble også delt ut til andre i bygda. Hasselbuskene stod langs steingjerdet mot sør (som i dag). De hadde meterhøye, oransjebrune geroginer i prydhagen, men disse er nå gått tapt. Rabarbra og en stor, rødblomstret pion fantes også. Under pærertrærne (Grev Moltke og gråpære) ble doen tømt. Ellers ble det gjødlset med tare, spesielt under stikkelsbærene (og potetene), den skulle hjelpe mot stikkelsbærdreperen. Skvallerkål fantes i stor mengde. Røsstad husker både svart- og rødhyll, men ingen bruk av svarthyll. Hagtorn var vanlig, brukt som hekk. – Så langt Fredrik Røsstad.

Dosent Reisæter og forsøksassistent Bjarne Ljones fra NLH besøkte Lista fyr i 1948. Sammen med hagearkitekt Nils Vere og tannnlege Hans Jølle foretok de en studie- og sightseeingtur i bygda. I en liten avisartikkel blir det opplyst at de har besøkt fyrvokter Røsstad (far til Fredrik Røsstad), og at han avler ”jo de flotteste epler og pærer så å si helt ute i Nordsjøen”. Det finnes noen svart/hvitt bilder fra denne turen (1948). Bl.a. utsyn over hagene fra fyrtårnet. Vi ser oppdelte og skjøttede hager, men vekstene lar seg ikke identifisere - unntatt rabarbra (står på omtrent samme plass i dag). Sannsynligvis ble det dyrket vanlige kjøkkenhagevekster. Leskogen foran fyrmesterhagen er velutviklet, bl.a. med to-tre grantrær, og bærbusker er synlige innenfor. Fargebilder fra 1962 viser trekk av hagebruket på slutten av Røsstads tid på Lista fyr: bl.a. leplantning mot nåværende parkeringsplass, og mot naustet, med bærbusker og rabarbra innenfor. Det var fremdeles åker foran det store legjerdet. Bilder inne i hagen viser den før omtalte georgine med store oransje blomster og prydhagebed med bl.a. fløyelsblomster/tagetes, spir/astilbe, stemorsblomster, petunia, lobelia, løvemunn og mye montbretia.

I 1981 hadde en tydligvis begynt å bruke pil som letrær på Lista, slik også på fyrstasjonen, foto viser tydelig piletrær, også sitkagran er nå tatt i bruk (trerekke mellom assistenthagene) – dette ble anbefalt/nevnt av Reisæter allerede i 1948. Pile- og sitkagranbeplantningen langs østre mur (som i dag) er også synlig på foto fra 1981. Oppdelingen i hageteiger er vist på kart fra 1954. Fyrmesteren hadde hagen bak legjerdet/leskogen og flaten vestenfor. De resterende teigene ble brukt av betjentene.

Dagens situasjon (2003)
Hvis ikke annet er sagt, er plantningene ansett som gamle og originale fra tiden før Røsstadfamilien bodde på fyrstasjonen (1930 - 1963). Spørsmåltegn i parentes (?) viser til ukjent alder på stedet.

Fyrmesterhagen
Langs gjerdet som danner grenselinjen mot øst, mot parkeringsplassen og publikumsadkomsten, er det plantet forskjellige letrær (hvorav noen av trærne i fyrmesterhagen trolig er fra før 1962. Fra sør mot nord står her sitkagran (ny), syrin, sitkagran (ny), syrin, svarthyll, namdalspil (ny), to sitkagraner (nye), namdalspil, gullregn (?) og humle (ny). Mellom inngangen til fyrmesterhagen og porten inn til nåværende galleri finnes svarthyll, og nordenfor porten finnes tre piletrær (utenfor gjerdet): hybridpil 2 (nye). Stauder i dette bedet er kjempekonvall (?) mellom sitkagranene. I hjørnet ved inngang til fyrmesterhagen stor bestand av prakthjelm og svarthyll. I april blomstrer russeblåstjerne og snøklokke her. Villtulipan (blomstrer i mai) finnes over hele området, vanlig i bed og kantsoner.

Datter av Fredrik Røsstad husker godt de lilla syrinene på Lista fyr. Hennes bestemor lærte henne hvordan man flettet kranser av syrinblader. Det finnes spredte individer av hagetulipaner hist og her i bed. Leskogen langs steingjerdet mot sør er preget av sitkagran (nye), svensk asal, namdalspil, hasselbusker (Fredrik Røsstad og datter husker plukking og spising av hasselnøtter), rogn og platanlønn. Morell/søtkirsebær i muren. Bestand av karve på tørrbakke utenfor gjerdet. Inne i hagen langs denne leskogen finnes bærbusker, seks stikkelsbærbusker (stikkelsbærdreper observert), en ripsbusk i dårlig forfatning. Det står en rekke med hagtorn langs gammel sti mot plen, med hybridpil 2 i enden (klippet hekk i Røsstads tid). I fyrmesterboligens søndre gavlvegg står to pæretrær, lite og stort. (Foto av Fredrik Røsstad fra 1938 foran trærne viser samme størrelse som i dag.) Her finnes også en stor tue med bred bladlilje (ny, plantet av Vågsvold). Doen ble tømt her. Det står en syrinbusk på sørøstre hushjørne. Inne i hagen er fremdeles 3 epletrær gjenstående på plenen. De bar rikelig med epler i august 2003. (Epletrær plantet av faren til Fredrik Røsstad.) Her var pgså en stor pion som Røsstad husker godt. Nær sørøstre hjørne står en ny høstaralia. For øvrig større bestander av vårblomstrende snøklokker, russeblåstjerne og hagelerkespore i hele hagen. Grupper med fuglestjerne er funnet i hist og her i alle bed og undervegetasjon over hele fyrområdet.

Leskogen mot Fyrmesterhagen
Første rekke av trær mot plankegjerdet er vanlig hagtorn pluss en svensk asal i nordre ende, en parkhagtorn er funnet i utkant av leskogen mot fyrmesterhusets sørvesthjørne, innenfor er det en blanding av ulike treslag: bøk, pil, hestekastanje, ask og platanlønn. (Svart)hyll mot baksiden av fyrmesterhuset og bergflette. Vegetasjon under trærne: løvetann, mye klokkeblåstjerne, snøklokker, stedvis dekke av villtulipanblader (for lite lys for blomstring), noen tuer med bred bladlilje (samme ved fyrmesterboligens søndre gavl), mot baksiden av huset enkelte røde hagetulipaner, tuer med fylte påskeliljer og noen få små bleke ubestemte narcisser. Mot jordkjeller var det et felt med hvitveis. I juni blomstrer hundekjeks, og fuglestjerne er vanlig.

Reserveassistentens hage (ved cisternen og fuglestasjonen)
Mellom veien inn til fyret og sørøstre hushjørne vokser pil og prakthjelm. Snøbærbusk i hjørne dannet av utbygg på fuglestasjonen. Gammeldags pinselilje gjenstående i bed mot vest nær nordvestre hushjørne. Cisternen kledd med bergflette og klatreslirekne i øst, i nord en stor busk gentspirea og under denne vokser en liten bestand med småhjerte, mot vest hybridpil 2. Langs steingjerdet mot øst, fra nordøstre hushjørne: tett bestand med kraftige planter av klokkeblåstjerne, rosa blomsterfarge vanligst, men også blå og hvite. (Trolig kan dette være hybridplanter – med spaniablåstjerne.) Riktblomstrende. Bestand av kjempekonvall finnes.

I ”bed” mot nord, foran ”grense” mot neste hage (assistenthagen): bestander av fagerfredløs og prakthjelm, solbærbusk og rødhyll. Mye skvallerkål. Midt i hagen villnispreg med rynkeroser, blodrips, plommer og hollandsk rips. Flere typer av akeleier i undervegetasjon (fargevarianter og fylte blomster) – disse kan være relativt nye. Skvallerkål vanlig ugress. Lenger utover mot åpen plen står fortsatt en gammel stikkelsbærbusk, og foran nye sitkagraner i grensen mot assistenhagen vokser rabarbararot.

Grensen mot assistenthagen består av sitkagraner, pil og sitkagraner (kan også sees på foto
fra 1981). Må være plantet etter 1962 (etter andre bilder å dømme). Fredrik Røsstad husker reserveassistenthagen som et jorde, han mener det meste her må være kommet til etter ”hans tid”, eldre fotografier bekrefter dette.

Assistenthagen (hagen i NØ hjørne av fyrområdet)
Mot øst langs steingjerdet finnes sitkagran (nye –etter 1962). I kant av disse stor rabarbrarot. Parallelt med disse, men lenger mot vest finnes en rekke med kurvpil (nye).Trerekken langs (øst for) bolighuset består av hybridpil 1 og kurvpil, og den fortsetter et stykke langs steingjerdet mot nord, med kurvpil. For øvrig langs steingjerdet mot nord: hollandsk rips og solbærbusker. Litt ute i plenen i vestre del står 3 stikkelsbærbusker. Villtulipan finnes spredt i kantsoner. I det nordøstre hjørne av denne hagen, like innenfor det gamle sommerfjøset, finnes rester av gamle hageplanter (her var hage i Røsstads tid). Oppetter muren hvit prestegårdsrose, av stauder finnes bred bladlilje, skogskjegg, kjempekonvall, fuglestjerne, klokkeblåstjerne, russeblåstjerne, villtulipan, påskeliljer, prakthjelm og fagerfredløs. Masse skvallerkål som ugress.

Det øvrig fyrområde
Arealer som ikke er ”dyrket”, brukt til veier eller bebygd er nå lagt ut til plen. Tidligere var mesteparten av dette oppdyrket. Sitkagran er også plantet langs steingjerdet mot vest, innenfor, mellom steingjerdet og plen; finnes vegetasjon nær tyskerstillinger med rynkerose, bringebær, 2 rabarbrarøtter (på foto av Reisæter ser vi at rabarbra ble dyrket her i 1948). Østover mer skrotemarkpreg, sammen med sitkagran, villeple og hagtornkratt.

Hageplanter på Lista fyr (pr. april 2003)

VIKTIGE KILDER FOR LISTA FYRSTASJON:
Røsstad, F. (2003). Minner fra Færder og Lista fyr. Samtale med Per Arvid Åsen, 05.04.2003, 2 s.
Syvertsen, S. (2003). "De tre fyrtårn på Gunnarshaug." Lista Museum Årbok 2003: 5-16.