Agder naturmuseum og botaniske hage
H a g e v e k s t e r   o g   h a g e b r u k   p å   f y r   i   V e s t - A g d e r
Prosjektbeskrivelse   Liste over fyr   Kontakt
oksøy fyrstasjon (c) per arvid åsenNatur
Strandsonen på Oksøy er dominert av lavkledde berg, i viker finnes små grus- og steinstrender med driftvoll-vegetasjon, mens det indre av øya er preget av veksling mellom knauser, lynghei og tidligere kulturmark (åker, eng og jorder) i gjengroing. Sjøfuglene (hovedsakelig fiskemåke og gråmåke) holder mest til i randsonene utenfor selve fyrområdet. (Sjøfuglreservat fra 1980, ferdselsforbud mellom 15. april og 15. juli.) Einer og røsslyng blir svidd av fuglejødsel, og i sjøfuglområdene dominerer derfor gress fremfor lyngheivegetasjon som ellers ville ha utviklet seg. Vegetasjonen på øya er representativ for småøyer i skjærgården, og de botaniske forekomstene knyttet til havstrand er av lokal, regional og nasjonal verdi (Lundberg & Rydgren, Havstrand på Sørlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. NINA Forskningsrapport 59, 1994)


Kulturhistorie
Hele øya ble kjøpt av staten i 1831 for at fyrbetjeningen kunne ”nyde hvad Stedet kan udbringe.” Formodentlig ble det her tenkt bl.a. på jordbruk og hagebruk, for i 1838 fikk fyrforvalter Bergh lån av det offentlige for å komme i gang med oppdyrkingen av øya. Fyret ble tent i 1832.

Oksøy fyr har siden oppstarten vært befolket i varierende grad, og har i kysthistorisk sammenheng spilt en viktig rolle på grunn av sin sentrale og strategiske beliggenhet. Foruten Fyrvesenet, har både Forsvaret, Telegrafverket og Losvesenet hatt folk stasjonert på øya.

I 1920-årene bodde det fire familier med 12 barn på Oksøy. Det var fastboende betjening frem til 1980. Etter dette har stasjonen vært bemannet med turnusordning. Nåværende dobbeltbolig ble bygd i 1949/50 for assistenter samt uthus for disse. I 2003 var det to personer igjen på Oksøy. I tillegg til bygningsmassen her (3 bolighus, to uthus og naust), har disse ansvaret for fyrlyktene fra Lyngør til Åna-Sira.


Hagebruk
Med den store familien den første fyrforvalteren hadde (til sammen 25 barn), var det
opplagt at det trengtes mye mat! Han hadde også ansvar for kosten for sine assistenter.
Øya ble dyrket opp fra 1838, og vi kan med rimelig sikkerhet gå ut fra at her var bl.a.
melkekyr og høns, og at poteter ble dyrket allerede fra starten av. Digitalarkivet fra år 1900 opplyser om kjøkkenhage, fjærkre og kreatur, og en hage er avmerket på et kart fra 1911, i dag blir dette mellom nåværende tomannsbolig og uthus. I 1921 er det oppgitt at øya var delt mellom fyrbetjentene, slik at fyrvokteren hadde søndre del med ca. 21 ar, hvorav 4,5 ar var inngjerdet have, 1. assistent hadde den midtre del av øya med ca. 19,5 ar oppdyrket areal, 2. assistent fikk den nordøstre del med samme areal, mens resrevassistenten mått nøye seg med den før omtalte gamle have på ca. 100 m2. Den nordre del var felles utmark. Her var også fjøs og høyloft. Det var en eller flere kyr på øya frem til 1920-tallet, og sauedrift var det helt frem til 1957.


Dagens situasjon (2003)
I dag er det først og fremst de nære områdene omkring tomannsboligen og assistentboligen som gir assosiasjoner til hagebruk, men det er kun hagen på sørøstsiden av tomannsboligen fra 1950 som i noen grad blir skjøttet ved at plen og berberishekk blir klippet. Det er vel rimelig sikkert at denne hagen stammer fra 1950-tallet, da huset ble bygd. Men enkelte av plantene her kan være eldre. I plenen finnes tallrike tusenfryd som kan blomstre mer eller mindre hele året, i alle fall til jul. Apotekerkattost er en annen urt som vokser tallrik i plenen og berberishekken. Men først kommer de tidligblomstrende løkplantene, og av disse er det funnet fire forskjellige gjenstående arter omkring bygningene: Allerede i mars-april blomstrer tallrike tuer med velduftende og storblomstrende snøklokker. Sammen med krokus finner vi dem syrinkrattet i hagen til assistentboligen. I april-mai finner vi tallrike tuer med gammeldagse duftende påskeliljer med fylte blomster. Så er det de gammeldagse pinseliljenes tur, med litt rufsete blomster, men allikevel vakre og velduftende. En annen vårplante er kusymre som vokser tallrik i nordøstre bed. Dette er en vill plante som sikkert er plantet inn i bed. Villtulipanen er også tallrik her, først med nikkende knopper, før den kommer med opprette gule blomster i slutten av mai. I bedet langs grunnmuren vokser to store planter med malurt. Samme art finnes også i bed ved assistenboligen og spredt i tørrbakker ved det gamle fyrfundamentet.

I forlengelsen av berberishekken mot sørøst er det et stort felt med pepperrot sammen
med rabarbra. Her har nok husmødrene hentet sine råvarer til rabarbragrøt og pepperrotsaus på 1950- og 1960-tallet. Videre finner vi mange bærbusker, som sammen med rynkerose (plantet 1988-95 av Kjell Otto Hansen) danner en slags grense mellom plen og brakkmark (solbær, stikkelsbær og rips). Ved assistentboligen finnes også rester etter hager og hagedyrking. I opphøyd bed vokser flere gjenstående individer med malurt. Foruten et lite syrinkratt, finnes her en liten bestand med filtarve og en stor ripsbusk. Engkarse vokser spredt i området omkring bygningene. Karve finnes spredt på tørrbakker, spesielt på det gamle fyrfundamentet.

Nordsiden av tomannsboligen – utenfor skjøttede plener – er preget av villnis av bl.a. hundekjeks og strandvindel (begge kan karakteriseres som ugress, men også som naturlig inventar i strandenger), men i dette villniset vokser det følgende kulturplanter: en stor bestand av reinfann, rips (1 busk), solbær (1 busk) og en tue med pepperrot. Uthuset rommet tildligere to utedoer, slik at området bak ble godt gjødslet. Inntrykket er også at hageavfall kan være kastet her. Oppetter uthusveggen står en busk med rødhyll (fuglespredd?).

Veien til branntomta etter semaforstasjonen er fullstendig gjengrodd av lynghei og illustrerer med all mulig tydlighet hvordan det vil gå med øyene uten husdyrbeite (i 1978 var veien helt fri). Hagen som er omkranset av et steingjerde domineres fullstendig av parkslirekne. Huset ble brent i 1983.

Kulturlandskapet på øya for øvrig, er dominert av tidligere dyrket (ofte vannsyk) eng i sterk gjengroing, 3 større leskogsbeplantninger av sitkagran (plantet ca. 1970 – i 1978 var disse 1,5 m høye), steingjerder, rydningsrøyser, lynghei og knauser.

Hageplanter på Oksøy fyr (2003)

Villflora
Liste over ville planter på Oksøy i 1967 (*1997) (**2003)