(coenobium Vallis lucidæ).
I en trang men yndig Tal ved Bunden af Lysefjorden, en fra Korsfjorden indløbende Bugt, ligger Lyse Kloster i Os Sogn paa Søndhordland, omtrent 3 Mile Syd for Bergen. Her stiftede Biskop Sigurd af Bergen 10de Juli 1146 det ældste Cistercienserkloster i Norge. Anledningen hertil var, at Sigurd under et Ophold i
England lærte i Klostret Fountains (de Fontibus) ved York Bernhardinernes Klosterregler at kjende, og fandt disse saa fortrinlige, at han besiuttede at anvende sin Fædrenearv til Stiftelsen af et Kloster for denne Orden i Hjemmet. Abbed Henrik i Fountains sendte med ham til Norge en Deel af sit Klosters Munke, bvoriblandt Nordmanden Runulf eller Ranulf, og under dennes nidkjære Bestyrelse blev Lysekloster bygget. Det fik Navnet Lyse efter Dalen, hvori det laa; paa Latin kaldes det Lysa, monasterium Lysense, coenobium Vallis lucidæ, ogsaa Vallis dei, eller figurligt filia Fontium efter Moderklostret. Det var ligesom dette og de øvrige Bernhardinerklostre i Norge helliget Maria, og bet er det eneste af vore Klostre, hvis Anlægshistorie er opbevaret, dog desværre kun i et Brudstykke. Runulf blev naturligviis Klostrets første Abbed, og roses som en gudfrygtig Mand, begavet med Syner og Aabenbaringer; da han saa den nye Stiftelse i Orden, nedlagde han med
Abbedens af Fountains Tilladetle sin Værdighed, og vendte tilbage til Moderklostret, hvor han døde i høi Alder. Som Datter af det Engelske Kloster stod Lyse ifølge Bernhards Forskrift under dettes Tilsyn, men ba Visitationen af et saa fjernt Kloster faldt Abbeden for besværlig, overdroges paa Generalkapittel i Citeaux 1213 Lysekloster til Abbedens Forsorg i Alvastra i Sverige, som hvis Datter det skulde ansees. Hvorlænge dette Forhold vedvarede, vides ikke; paa Reformationstiden vare de norste Cistercienserklostre underlagte Sorø Abbeds Tilsyn i Sjælland.” 1
Lyse kloster (Os kommune, Hordaland)
Lyse kloster, i Os kommune, sør for Bergen, ble grunnlagt av cisterciensermunker fra Fountains Abbey i England i 1146 og var i funksjon frem til 1537.2
I dag ligger ruinene av Lyse kloster i et åpent kulturlandskap omgitt av skog, ca. 25 km sør for Bergen, på nordsiden av Lyseklostervegen (Fv161), 350 m øst for Lyse kloster hovedgård. I nord reiser det 405 m høye Lyshornet seg som et markant landemerke, godt synlig fra Lysefjorden. Dalen går i sørvestlig retning mot Lysefjorden. Det er omlag 1250 m til innerste bukt.
Vegetasjon og flora
Lyse kloster ligger i en dal, men ruinene er omgitt av åpent åkerlandskap i drift. Hjorthaugen 40-50 m mot nord er dominert av bøkeskog. Det åpne landskapet er i ytterkantene begrenset av tett granskog som kler åsene omkring. Villflora finnes på veikanter, bekkekanter, knauser og brakkmark. Floraen på klostermurene synes gjenspeile floraen i området uten spesielle arter. Rundt selve ruinen står det storealmetrær. Skvallekål og mjødurt er vanlige planter på brakkmark. I skogkanten mellom innkjørselen til Lyse kloster hovedgård og kapellet finnes en bestand av mesterrot (Peucedanum ostruthium), og i det fuktige dalsøkket nedenfor vokser det krøll-lilje (Lilium martagon) og prakthjelm (Aconitum x stoerkianum).
Kilder
1) Lange, C. C. A. (1856). De norske Klostres Historie i Middelalderen. Christiania, Chr. Tønsbergs Forlag. 348-350.
2) Langgåt, A. H. (2009). Lyse kloster. Jordegodset som økonomisk fundament for et norsk cistercienserkloster. Institutt for Lingvistiske og Nordiske Studier. Oslo, Universitetet i Oslo: 114 s.
Internett (utvalg)
http://no.wikipedia.org/wiki/Lyse_kloster
http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_22
http://www.hf.uib.no/arkeologisk/landskap/lyse.html
