SPANSK EDELGRAN
Abies pinsapo

Furufamilien - Pinaceae

Spansk edelgran er lett kjennelig med dekorative, tettsittende nåler rundt hele skuddet. Typisk for planteslekten edelgran (Abies) er det læraktige baret, og de opprette konglene som faller fra hverandre mens de ennå sitter på treet. (Det har altså ingen hensikt å plukke umodne edelgrankongler - det vil bare bli en vissen haug med kongleskjell ut av det!) Ingen arter av edelgran finnes ville i Norge, men vanlig edelgran (Abies alba) forviller seg ofte. Det fine baret vi pynter til jul med stammer fra nobelgran (Abies procera), som også er en edelgran. Hos vanlig norsk gran (Picea abies) henger konglene på treet og faller av hele.

I Kristiansand (Enkesetet på østsiden av Otra) vokste det en spansk edelgranen som hadde kongler i toppen i alle fall fra ca. 1995, med et stort antall vinteren 1998/1999, omtrent like mange som på et tre i vill tilstand i Spania! Hannblomstene (pollenkonglene) var det rikelig av på de nederste grenene. Etter å ha klatret opp i toppen på treet, ble det konstatert en rikelig frøsetting. Frøene ble sådd og spirte greit! Etter to år har vi nå flere småplanter av nettopp denne spanske edelgranen i Botanisk hage på Agder naturmuseum, og dermed er den ført videre. Treet ble nemlig hogd i 2001 for å vike plassen for ny E18. Etter sunnhetstilstanden å dømme kunne det ha stått i mange år til. En telling av årringene ved stammebasis (omkrets 210 cm) gav en alder på 88 år. Den spanske edelgranen ble altså plantet i hagen på Enkesetet omkring 1910.

Spansk edelgran er en av 46 forskjellige arter av edelgranslekten som finnes på den nordlige halvkule. I vill tillstand vokser den i et svært begrenset område i Sør-Spania, i fjellene 60 km nord for Gibraltar. I et område på bare 1600 ha vokser treet mellom 900 og 1600 meter over havet, og det er vel denne høyden som gir forklaringen på hvorfor et tre fra solrike Sør-Spania er hardført i Kristiansand. Middelhavsklimaet er kjennetegnet med milde og regnfulle vintre, og hvis vi tenker på den vinteren vi nå har i byen, er det ikke rart at edelgranen trives. Det er bare over 1100 meters høyde at den spanske edelgranen danner skog og opprettholder en livskraftig bestand, på lavere nivåer er det blandingsskog med en usikker formering. Treet er sentvoksende, men spansk edelgran oppnår trolig ingen høy alder for tre å være. De eldste trærne i vill tilstand i Spania er under 200 år gamle. De naturlige skogene med spansk edelgran er selvsagt fredet. Naturreservatene er oppført som biosfære-reservater av UNESCO i 1977 og 1995.

Spansk edelgran ble innført som prydtre til England i 1838, og i Danmark ble den salgsført i fra 1855. I 1878-79 vet vi at den ble den dyrket på Fevik og Hisøya i Aust-Agder, og i 1885 ble den oppgitt som plantet hist og her langs kysten mellom Oslo og Stavanger. Det største tre vokste den gang i Kristiansand og var 5,3 m høyt og hadde et stammeomfang på 47 cm, noe som ville gitt en alder på ca. 20 år. Treet kunne da være plantet ca. 1860-65. Vi kan altså konkludere at spansk edelgran har vokst i Kristiansand (og Norge) iallfall fra ca. 1860, like etter at den ble salgsført i Danmark!

I dag er spansk edelgran er relativt sjelden plantet i Norge. Den trives bra på Sørlandet og Vestlandet. Randesund Planteskole i Kristiansand opplyser at det selges litt av sorten 'Glauca'.

© Per Arvid Åsen 1999-2002