PRAKTHJELM
Aconitum x stoerkianum

Soleiefamilien - Ranunculaceae

Denne høyreiste stauden kom trolig i kultur for et par hundre år siden (muligens allerede i Middelalderen), men vi skal være oppmerksom på sammenblanding med storhjelm (Aconitum napellus). Sistnevnte er oppgitt i 1774 i en beskrivelse over Lister- og Mandals amter (og "er af en giftig Natur, men dog haves deraf en præpareret Extract i Apotheker"), men den er aldri blitt funnet eller dokumentert på noen annen måte fra Agderfylkene. Storhjelm blir regnet som en ekte klosterplante, innført til Norge av munkene i Middelalderen.

Prakthjelm klarer seg lenge på egen hånd, og står ofte igjen i gamle hager over hele Agder. Den formerer seg utelukkende vegetativt ved at nye rotstokker dannes i den øvre delen av de gamle. Slik dannes tette bestander, for eksempel etter utkast av hageavfall. Det er en typisk bondehageplante som er lett å dele, en "gi bort" plante til naboer og venner. Dermed har den fått stor utbredelse.

De folkelige navnene henviser til de fugleformete nektariene (honningbladene) inne i hjelmen, for eksempel "duen i arken" eller "blådue". En informant fra Iveland forteller at det var vanlig som barn å plukke bort hjelmen (hetten), dermed kunne en slikke i seg honningen fra de to duene som nå var frie! Her må det raskt legges til at giftstoffer forekommer i stor mengde i denne plantegruppen, det anbefales derfor ikke å prøve på dette. Mange arter har vært brukt som droger i medisinen.

En blomsterhandler i Arendal forteller at hjelm ofte brukes i brudebuketter i juli og august. På Sørlandet er prakthjelm vanligst med mørkeblå farge på blomstene, men blåhvite forekommer også.

© Per Arvid Åsen 1999-2002