PERLE-EVIGHETSBLOMST
Anaphalis margaritacea

Kurvplantefamilien - Asteraceae

Perle-evighetsblomst er en vakker staude med hvitfiltet stengel med mange små perlemorsaktige kurver i tette skjermer. De kan tørkes som evighetsblomster.

Perle-evighetsblomst sprer seg med en nesten krypende rotstokk og danner større, forvillede bestander. Den finnes i dag som dyrket, gjenstående og forvillet staude. Det vanlige er at den opptrer i bestander i gamle hager, på veikanter, utenfor hagegjerder og kirkegårdsmurer. Perle-evighetsblomst er Frolands kommuneblomst og finnes forvillet ved Frolands verk - sikkert opprinnelig dyrket i hageanleggene der.

I 1886 nevner Schübeler at perle-evighetsblomst var en svært vanlig dyrket prydplante "lige til Hammerfest". Det er i nyere tid den har begynt å forville seg, noe som kan tyde på at den ikke er så veldig gammel her, sannsynligvis en gang på 1800-tallet. Den eldste skriftlige angivelsen stammer fra Skjernøya i Mandal kommune. Her ble det laget en liten skolehage i årene omkring 1905-1910, og en av plantene i hagen var perle-evighetsblomst. Etter 1927 ble det ikke stelt noe mer med hagen, så den forfalt, men den eneste planten som overlevde var perle-evighetsblomst. I 1959 var det fremdeles 20-30 individer igjen, skriver John Nuland i brev til Botanisk museum i Oslo.

I Sverige er første funn som forvillet plante fra 1870 i Skåne. I Danmark er den muligens kjent allerede på 1650-tallet, omtalt i 1784, iallfall dyrket 1817, og i Storbritannia har den vært kjent siden 1596, forvillet siden 1698.

I Agderfylkene er den nå kjent fra følgende kommuner: Froland, Lillesand, Birkenes, Kristiansand, Søgne, Mandal, Sirdal, Farsund og Flekkefjord. Etter siste utgave av Lids flora (1994) oppgis den forvillet i nyere tid og stundom naturalisert; spredt fra Oslo og Buskerud til Bergen, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Kommer opprinnelig fra Øst- og Nordøst-Asia og Nord-Amerika.

© Per Arvid Åsen 1999-2002