PEPPERROT
Armoracia rusticana

SKorsblomstfamilien - Brassicaceae

Første gang vi leser om pepperrot på Agder er i toldskriver Niels Aalholms regnskaper fra gården Hove på Tromøya. 7. mai 1760 la han ned 65 stk. "Peber Rod", og i de påfølgende 14 år blir pepperrot satt i jorda i april-mai og tatt opp i oktober.

I 1813 ble det utlovet en premie på 10 riksdaler for den "af Bondealmuen" som dyrket og solgte minst 24 kg pepperrot på torvet i Kristiansand. Og i 1820 ble pepperrot avertert for salg i samme by. Planten ble også importert, og det kan selvsagt være importerte varer som var til salgs. Det var tydelig nok at man trengte smaksvekster, og folk ble oppfordret til å dyrke pepperrot selv.

I Mandal ble frisk og god pepperrot avetert til salgs av byens apoteker i september 1843. Det var altså ingen ukjent spise i kystbyene på 1800-tallet på Agder.

Pepperrot kom sannsynligvis til landet med munkene i Middelalderen. Det var Hildegard av Bingen (1098-1179) som omtalte pepperrot for første gang i Middelalderen. Som legeurt har den vært brukt mot mot skjørbuk, kikhoste, ved gikt og reumatisme, ved fordøyelsesbesvær og ved dårlig sårhelling.

Lokal hagebrukslitteratur fra 1800-tallet omtaler pepperroten i positive ordelag som "spise i husholdningen", med detaljerte dyrkningsanvisninger slik at man etter 3 år fikk en "stor og forteffelig rod som finder villig afsetning i byerne".

Roten inneholder skarpe, svovelholdige oljer og brukes som krydder, for eksempel som revet smakstilsetning i varm saus til kokt, ferskt kjøtt, eller i sur fløtesaus til kald, kokt fisk (makrell og laks). Bruken har holdt seg like opp til våre dager, mange personer oppgav bruk av pepperrot i saus til syltet makrell under en spørrerunde på hele Agder i 1995-96.

Pepperrroten ble etter hvert fast inventar i alle kjøkkenhager, både i byen og i bondehagene, den står gjerne litt i utkanten av hagen og passer seg selv. Det skal ikke mye til av en avrevet rot før den sprer seg. Og slik opptrer den i dag, som gjenstående og forvillet i gamle hager og parker, mer sjelden aktivt dyrket. Andre vokseplasser er veikanter, vannkanter, skrotemark og havneområder.

Pepperroten er kjent gjenstående og forvillet fra 13 kommuner på Agder, den mangler bl.a. i Setesdal og Åmli. Eldste dokumenterte funn er fra Kongsgård i Kristiansand 1876, i 1966 ble den oppgitt å være forvillet i store mengder her. Opprinnelig kommer den fra Sør-Russland og Vest-Asia.

© Per Arvid Åsen 1999-2002