BALSAM
Balsamita major

Kurvplantefamilien - Asteraceae

Balsam synes ikke være noen kjent urt på Agder i dag. Jeg har ikke funnet den i en eneste hage, men for 100 år siden var det annerledes. Sannsynligvis ville vi da ha funnet balsam i de fleste hager. I 1886 ble den nemlig beskrevet som en av de allminneligste dyrkete hagevekster i Norge.

Balsam kjennetegnes med grågrønne, sagtannete blader. Gule kurver i halvskjerm; med eller oftest uten hvite kantblomster. Hele planten dufter behagelig, beskrevet som mynte, søtaktig, tannkrem eller av sitron når bladene knuses.

Dette er en gammel medisinplante som ble dyrket i klosterhagene i middelalderen, og sannsynligvis brakt til Norge av munkene fra først av. Omtalt av Christian Gartner som legeplante og staude i Trondheim i 1694. Fra rikmannshagene kom balsam ut til allmuen, og ble en svært populær bondehageplante, like populær som abrodd. (Abrodd har overlevd og finnes fremdeles hist og her i dagens hager, balsam er utgått.)

I Sverige og Danmark har balsam inngått i luktebuketter.

I mai 1772 plantet Niels Aalholm balsam i hagen sin på Hove gård på Tromøya. Dette er første gang vi hører om balsam på Agder. År 1900 ble den samlet inn fra Askerøya i Tvedestrand.

En informant fortalte meg at han fant balsam (sammen med reinfann) på en nedlagt plass i Åmli omkring 1927-1928. Han prøvde å flytte plantene hjem til gården, men fikk ikke dette til. Dette er siste referanse jeg har til balsam på Agder. Han fortalte også at hans mor la balsamblad blant finklærne som parfyme, dette kan vel ha vært for om lag 100 år siden. Balsam ble dyrket først og fremst for sine velduftende blad.

I Lids flora fra 1994 blir balsam beskrevet som et innført ugras på skotemark og forvillet fra hager i Oslo, Vestfold, Hedmark, Aust-Agder (Tvedestrand) og Nord-Trøndelag. Opprinnelig kommer den fra Sørvest-Asia.

© Per Arvid Åsen 1999-2002