TOPPKLOKKE
Campanula glomerata 'Superba'

Klokkefamilien - Campanulacea

Toppklokken er en fargerik prydplante, med en god evne til å klare seg lenge på samme plass uten stell. Den sprer seg villig med rotutløpere og kan danne tette bestander, og har alt siden slutten av 1800-tallet vært kjent som forvillet i Norge.

Egentlig er ikke toppklokken 'Superba' noen gammel plante i landet, sannsynlig ble den introdusert tidligst på 1860-tallet, da ble den distribuert (iallfall til Sverige) fra Botanisk hage i København. Den blir gjerne omtalt som en typisk bondehageplante. De eldste angivelsene på Sørlandet, henholdsvis 1875 og 1876, stammer i fra to gamle storgårder i Kristiansand, Boen og Kjos, og rimeligvis har toppklokken spredt seg ut fra disse. Den ble anført som meget sjelden, og allerede den gang gruppert sammen med gamle hageplanter som holdt stand lenge på samme lokalitet. Mye taler for at 'Superba' ble introdusert noenlunde samtidig til Arendalsdistriktet. I 1890 opptrådte den på et lite område på Øyestad (gamle) kirkegård, funnet av graverens datter som ikke kjente til "at saadan Blomst har været plantet paa Grave". I 1918 ble det skrevet i Norsk Havetidende at planten i "de senere aar er gaat mer av bruk", samtidig som en ny kultursort C. glomerata superba anbefales særlig.

I dag opptrer toppklokken 'Superba' som forvillet på kirkegårder, i kantsoner (veikanter, engkanter) og som gjenstående og til dels dyrket i (gamle) bondehager.Den er kjent fra halvparten av Agders 30 kommuner, er fullt hardfør og vokser helt opp til Bjåen i Bykle (920 m o.h.). Selve arten kommer fra Europa og Vest-Asia

© Per Arvid Åsen 1999-2002