SPANSK JORDBÆR
Fragaria moschata

Rosefamilien - Rosaceae

Et godt kjennetegn på spanske jordbær i blomst, er mange kritthvite blomster på en høyreist stilk som tydelig rager over bladene. Blomstene er funksjonelt enkjønnete, og på Sørlandet vil det si overveiende hunnblomster. De lysegrønne bladene er tydelig stilket. Både blomster- og bladstilkene har sprikende eller noe nedvendte hår. Bestandene brer seg vegetativt med mange og lange utløpere. Bær er aldri observert.

Spanske jordbær er først og fremst funnet gjenstående og forvillet i gamle parker, og er nå kjent fra Andøen gård i Kristiansand, Frolands verk (her kun en hannplante), Langsæ gård i Arendal og Nes verk (Tvedestrand). I tillegg er arten funnet forvillet på Tromøya og på en gammel plass under Nes verk. Sistnevnte indikerer spredning fra herregårdsanlegg og ut til almuen, til bondehagene.

Det er ikke funnet noen nåværende tradisjon omkring spansk jordbær på Agder, navnene moskusjordbær og parkjordbær er ikke kjent, men det finnes en referanse til spanske jordbær i en beskrivelse av en bondehage fra omkring 1900-tallet i Risør kommune - følgelig tror jeg at det er denne danske betegnelsen som er blitt brukt på Sørlandet og tatt i bruk av eierne av de store parkanleggene. Betegnelsen "spansk" ble opprinnelig brukt om planter som så eksotiske ut, og som man trodde kom sjøveien fra fjernere land (jfr. båndgress el. spansk gress).

Spansk jordbær kommer opprinnelig fra Mellom Europa, særlig i fjellstrøkene.

I Norge er jordbær er nevnt fra Bergen i 1604. Trolig kom spanske jordbær inn i de store hagene og parkene på 1600-tallet, og til Sørlandet etter hvert som herregårdene ble bygd på på 1700-tallet og fremover. Her var arten mer eller mindre i kultur helt fram til begynnelsen på 1900-tallet. De eldste kulturformene av dyrkete jordbær (virginiajordbær og chilejordbær) ble innført til Europa fra Amerika allerede på begynnelsen av 1600-tallet. Til Norden kom de sannsynligvis et par hundre år senere. På slutten av 1800-tallet ble disse innførte sortene igjen erstattet med "moderne" hagejordbær (Fragaria ananassa) som er en krysning av virgina- og chilejordbær. De spanske jordbærene gikk etter hvert ut av bruk på grunn av den dårlige fruktsettingen (hann- og hunnplanter må være tilstede), og det rikere utbyttet av de storfruktete hagejordbærene. Vi må regne med at alle disse forskjellige jordbærtypene var i bruk samtidig, og spanske jordbær i alle fall frem til det første tiår av 1900- tallet på Agder.

Det var flere kulturformer av spanske jordbær, med aromatisk og krydret smak som ble dyrket. Smaken er blitt beskrevet med ord som moskus- og honningaktig eller kanelaktig, men samtidig meget søt. Bærenes sukkerinnhold er høyere en hagejordbæret, men syreinnholdet er lavere.

Det er gode og livskraftige bestander av spanske jordbær på Nes verk. Noe mindre bestander på Langsæ gård. Begge steder med hunnplanter. På Andøen gård ved Kristiansand har jordbæret overlevd i villnis som det nå ryddes opp i. På Frolands verk er det kun noen få hannplanter som er funnet, og disse er sterkt truet av gjengroing. Nylig dukket det opp en ny lokalitet ved en gammel hage på Askerøya (Tvedestrand), og sannsynligvis finnes det flere voksesteder langs kysten.

© Per Arvid Åsen 1999-2002