SÅPEURT
Saponaria officinalis

Nellikfamilien - Caryophyllaceae

Såpeurten tar oss med helt tilbake til klostertiden i Norge, det var sannsynligvis munkene som brakte planten til landet. Dette er en gammel legeurt som tidligere var brukt mot syfilis og gonoré, men med dårlig resultat. Gikt og gulsott var andre plager den kunne kurere. Planten ble også brukt til bad ved hudutslett og innvortes som slimløsende middel. Større doser er farlige, og den er i dag gått ut av medisinsk bruk. Rot og jordstengel inneholder saponiner som både virker slimløsende og får vann til å skumme. Derfor har såpeurt - som navnet sier - vært brukt som vaskemiddel.

Etter at det tok slutt med den medisinske bruken (for lenge siden), ble såpeurt en prydplante som trolig tidlig kom ut i bondehagene. (Allerede på 1600-tallet ble planter med fylte blomster dyrket til pryd i Danmark.) Såpeurten blir iallfall regnet som en god gammeldags bondehagestaude, og dens kjente historie Sørlandet kan også tyde på dette. Allerede for hundre år siden ble den regnet blant de umoderne hageplantene og gruppert sammen med dem som viste en stor evne til å holde seg på en og samme plass i en årrekke. Den gang ble den fremdeles dyrket i hagene på landet og spredte seg fra disse. I 1860-årene eller tidligere var den temmelig allminnelig i åkrene vest for Kristiansand, og i Tvedestrand var den på samme tid "udkommen" fra hagene. Lenger tilbake enn dette er den ikke dokumentert på Agder. Såpeurt har også kommet til Sørlandet med ballast (Kristiansand og Mandal).

På Merdø utenfor Arendal har såpeurten vært kjent iallfall siden 1933. Under krigen ble såpeurten dyrket på øya for produksjon av saponiner, og sammen med tang ble det laget B-såpe. Fremdeles er det store bestander med såpeurt på Merdø, særlig i kulturlandskapet omkring Merdøgård (2000).

I dag har såpeurten en relativt kystbundet utbredelse på Sørlandet og er funnet gjenstående eller forvillet i alle de ytre kommunene fra Risør og Gjerstad i øst til Flekkefjord i vest. Den går så vidt inn i Åmli (155 m o.h.) og bare til Evje i Setesdal (180 m o.h.). På Melås i Gjerstad vokser den 260 m o.h., og den er ikke funnet høyere på Agder. Opprinnelig kommer den fra Sør- og Mellom-Europa.

Såpeurt er ofte dyrket eller gjenstående i gamle hager og parker. Den forviller seg på veikanter, fyllinger, hageutkast, skrotemark, kantsoner på gravplasser, engkanter og gamle hustomter.

Plantene er rikelig forsynt med sterkt duftende blomster fra (juli) august - oktober. Blomstene er som oftest doble, men enkle forekommer også, og noen ganger finnes begge om hverandre på samme voksested. Kraftige utløpere sørger for en effektiv spredning i større bestander, men den formerer seg også med frø.

© Per Arvid Åsen 1999-2002