offisiell sammarbeids-
partner Norge 2005
 Agder Naturmuseum og Botaniske hage's tusenårsprosjekt: T u s e n å r s h a g e n gamle hageplanter på Agder gjennom tusen år |
 |
vikingtid middelalder renessanse og barokk romantikken 1800-tallet 1900-tallet Den første norske hage som vi kjenner til, er nevnt i Halvdan Svartes saga. Her forteller dronning Ragnhild om drømmen hun hadde forut for sønnen Harald Hårfagres fødsel. Hun drømte hun sto i en hage og plukket en torn ut av serken sin. Dette var omkring år 850 (skrevet ned av Snorre omkring 400 år senere). Tornen, som siden vokste opp til et mektig tre med greiner utover hele landet, kan ha vært en kraftig villrose. Sannsynligvis har det vært andre kulturplanter i dronning Ragnhilds urtegård. Funn under utgravningen av Osebergskipet fra år 834 og de eldste lovtekstene forteller oss at her kan ha vært mange nytteplanter som kvann, villeple, løk, hestebønne, dodre, kål, hamp, karse, vaid og lin i inngjerdete vikinghager. Kanskje neper, erter og humle også fantes i noen grad. Vi vet at disse sannsynlig ble dyrket allerede tidlig i klostertiden. Det var nok en mektig kvinne som ble gravlagt i Osebergskipet, kanskje av kongsætt. Hun hadde en høy status på gården, og styrte gårdsarbeidet når mennene dro på vikingferd, og hun hadde sikkert ansvaret for de enkle hagene som fantes. Det har til og med vært antydet at det var dronning Åse, Halvdan Svartes mor som ble gravlagt her. Hun var datter av kong Harald Granraude på Agder. Hva er da mer naturlig å tro enn at hun brakte med seg kunnskaper om dyrking av kulturvekster hjemmefra, fra 800-tallets Agder! Det er kjent flere storgårder fra denne tiden på Agder: Bringsværd ved Grimstad, Huseby på Lista og Otreneset i Kristiansand, og de første hagene tilhørte storgårdene. Flere egder er nevnt i sagaene, og Agder var et hovedområde i landet for bosetning i vikingtiden. Spredte funn tyder også på tidlig bosetning i de indre bygdene, og med nær kontakt med både Ryfylke og Telemark. Forholdene lå til rette for tilførsel og utveksling av planter og frø, men hvilket plantemateriale som ble dyrket innenfor en enkel inngjerding, kan vi bare gjette oss til. Vi kan godt tenke oss muligheten av enkle kvanngarder i fjellbygdene, iallfall i Valle og Bykle, de eneste kommunene på Agder hvor fjellkvann er kjent viltvoksende, og hvor det har vært noen tradisjon på planten. Plomme har kanskje også vært dyrket på Agder i sen vikingtid, iallfall er en plommestein kjent fra en vikinggrav i Fjære ved Grimstad. På 1100-tallet hadde landsdelen også god kontakt med Danmark og de andre Nordsjølandene. Havnene Merdø ved Arendal, Hesnes ved Grimstad, Ulvøysund, Randesund, Flekkerøy, Ny Hellesund, Seløyene ved Lindesnes og Hidra var gamle havner, med utveksling av varer og ideer, og nye planter kunne komme inn denne veien til landsdelen. Vi tror derfor at et tilsvarende plantemateriale som er nevnt i lovtekstene og som er funnet i Osebergskipet, ble dyrket i vikingtiden i de første, enkle hagene på Agder. vikingtid middelalder renessanse og barokk romantikken 1800-tallet 1900-tallet
|
Disse første kulturplantene er ikke helt ukjente selv for dagens mennesker. Også ugressene var de samme den gang som nå, med bl.a. brennesle, meldestokk, vassarve og gjetertaske.