Asparges (Asparagus officinalis)

Aspargesfamilien - Asparagaceae

Asparges som grønnsak er så forskjellig fra asparges som prydplante at mange slett ikke vet at det er samme art! Den opprette planten danner et slørlett greinsystem "pyntegrønt", og ligner ikke på de saftige spiselige vårskuddene.

Det er mitt inntrykk at på Sørlandet er asparges først og fremst en gammel prydplante oppetter en varm husvegg i kysthagene. Her kan den stå år etter år. For eksempel forteller Gudny Kvivik om en enslig asparges foran husveggen som har stått der i minst 60 år, og fra en kysthave på Sumatra i Kristiansand beretter Inge Høy om 50 år gammel asparges som kommer igjen år etter år. Tidligere har Asbjørn Lie vist til gamle aspargesbusker: i kirkehavn på Hidra stod en busk på minst 100 år, og fra Lyngør er en 80 år gammel busk nevnt. Herfra forteller Ingunn Hellerdal at asparges var en plante som alle hadde fra langt tilbake, men bare til pryd og ikke som nyttevekst. Det samme er hovedinntrykket fra gamle hager på Ringerike 1927-29: Fransrud fant at asparges var overveiende en prydplante, brukt som bukettgrønt, og at den kunne bli gammel (80 år).

Asparges er en gammel legeurt (noe som det latinske navnet officinalis viser til) og er nevnt i europeiske kilder tilbake til romertiden, men den synes ikke å ha spredt seg noe særlig nordover før på slutten av middelalderen, da den kom til De britiske øyer.

I Norden er asparges kjent fra "En Skøn Lystig Ny Urtegård" av Henrik Smid i 1577: skuddene kokes i vin og spises med eddik og smør; det bløtgjør magen, renser brystet og fremmer urinen. For mye var farlig for de fødende. Avkok av røttene i vin kurerer forstoppelse i lever, gulsott, renser nyrer og urinblæren, samt tarmslyng. Den var også god mot tannpine. Kunne også brukes utvortes på ømme steder.

På 1600-tallet ble asparges dyrket i danske herregårdshaver, og i byene hvor den ble brukt som grønnsak og legeurt. Det samme var sannsynligvis tilfelle i Norge, fordi asparges er nevnt i regnskapene til baroniet i Rosendal allerede i 1666/67. Christian Gartner forteller også utførlig om dyrkning av asparges (som grønnsak) i Trondheim i 1694. I 1733 ble asparges dyrket i norske prestegårdshager, og i 1765 forteller toldskriver Niels Aalholm i regnskaper fra gården Hove på Tromøya at asparges ble sådd. I dag er asparges kjent som naturalisert i kratt i Arendal, for eksempel i strandkratt på Merdø.

Schübeler forteller at asparges er dyrket nord til Snåsa og forvillet omkring Oslo og på øyer ved Tønsberg.

Det må kunne sies med rimelig sikkerhet at asparges har vært dyrket i Norge (og på Sørlandet) i herregårdshager fra 1600-tallet, som grønnsak (legeurt) og etter hvert som prydplante i kysthagene, hvor de gamle buskene fremdeles dyrkes og hegnes om. Men asparges kan også opptre sparsomt som fullt naturalisert på tørrbakker og strandkratt langs kysten.

I nærværende undersøkelse har vi funnet asparges i 8 hager i Flekkefjord, Kristiansand, Evje og Hornnes, Birkenes, Lillesand, Gjerstad og Tvedestrand.

Asparges kommer opprinnelig fra Europa, N Afrika og SV Asia.

© Per Arvid Åsen 24.02.03