ABRODD (Artemisia abrotanum)

AKELEIE (Aquilegia vulgaris)

Se Tusenårshagen

AKELEIFRØSTJERNE (Thalictrum aquilegifolium)

Innkommet på 1600-1700-tallet, dyrket og gjenstående i gamle hager og parker

ALANTROT (Inula helenium)

ALUNROT (Heuchera spp.)

Purpuralunrot (Heuchera sanguinea) fra 1850-1910. Bivrealunrot (Heuchera x brizoides) fra 1900-tallet.

APOTEKERKATTOST (Malva sylvestris)

Klosterplante. Vanlig dyrket og forvillet i hager og på skrotemark.

ASKROT (Dictamnus albus)

Klosterplante. Sjelden? Ikke funnet i noen gamle hager på Sørlandet.

ASPARGES (Asparagus officinalis)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Opptrer sporadisk forvillet/naturalisert langs kysten av Aust-Agder. Også dyrket.

ASTER (Aster spp.)

Mange arter er aktuelle: alpeasters, bergasters, kleimeasters, virginia-asters, høstasters, hjertebladasters

ASTILBE (Astilbe spp.)

Flere arter ettersøkes: arendsspir (Astilbe x arendsii), japanspir (Astilbe japonica), kinaspir (Astilbe chinensis)

AURIKKEL (Primula x pubescens).

Innkommet på 1600-1700-tallet, valig dyrket. Andre Primula-arter kan være aktuelle.

BAKKESTJERNE (Erigeron spp.)

Flere arter kan være i kultur. Trådstjerne (Erigeron annuus) som er funnet forvillet i Kristiansand kan være dyrket tidlig på 1800-tallet.

BALLBLOMST (Trollius x cultorum)

Trolig i kultur omkring 1900.

BALSAM (Balsamita major)

Se Tusenårshagen

BENDELLØK (Allium scorodoprasum)

Se Tusenårshagen

BERGBLOMST (Bergenia)

BERGKNAPP (Sedum spp.)

Mange arter er aktuelle: bitterbergknapp (Sedum acre), rakbergknapp (Sedum aizoon ssp. aizonn), hvitbergknapp (Sedum album), knebergknapp (Sedum anacampseros), høstbergknapp (Sedum ewersii), Sedum fosteranum, sibirbergknapp (Sedum hybridum), broddbergknapp (Sedum reflexum), kantbergknapp (Sedum sexangulare), gravbergknapp (Sedum spurium)

BERGMYNTE (Origanum vulgare)

Krydderurt. Egentlig en vill plante på Sørlandet, men ikke vanlig. Også dyrket i hager og som sådan er gamle bestand aktuelle.

BETONIE (Stachys officinalis)

Klosterplante. Ikke funnet i gamle hager på Agder.

BJØRNEROT (Meum athamanticum)

BLADLILJE (Hosta)

Bladliljene (Hosta, Funkia) tilhører en svært vanskelig slekt med mange hybrider, store variasjoner i utseende og mange kultivarer. De to første som ble introdusert til europeiske hager omkring 1790 var fra Kina. Senere kom det mange forskjellige bladliljer omkring 1830 - 60 fra Japan, og etter hvert dukket det opp mange navn i katalogene fra planteskolene; resultatet er blitt et taksonomisk mareritt! En grundig undersøkelse fra forrige århundre konkluderte med 10 artskomplekser i Sverige, og det er vel rimelig å tro at vi har noe lignende i Norge. Introduksjonen til norske hager skjedde sannsynligvis omkring 1870-1910. Fra Kokkeplassens hage i Arendal er kjent bred bladlilje fra 1877.

I alt har vi funnet bladliljer i 29 hager i denne undersøkelsen og det plasserer disse i gruppen av "vanlige stauder". Ofte kan det være flere varieteter i en og samme hage, men ifølge vårt materiale er det bred bladlilje (Hosta fortunei) sammen med bølget bladlilje (Hosta undulata) som det finnes mest av i hagene på Sørlandet. Smal bladlilje (Hosta lancifolia) er bare funnet i en kommune, og merkelig nok er ikke dugg-bladlilje (Hosta sieboldiana) funnet i nærværende undersøkelse. Typiske kirkegårdplanter.

En rask sjekk på Staudegaardens hjemmesider www.staudegaarden.dk viser at 20 varianter av bladlilje kan leveres! Her er alle sortene som er funnet på Sørlandet, og Staudegaarden eksporterer som kjent stauder til Norge. Med andre ord: vi skal være svært forsiktig med bastante konklusjoner med hensyn til alder og herkomst på "gamle stauder" i hagene!

BLÅPUTE (Aubrieta)

Innkommet 1850-1910.

BORREMYNTE (Marrubium vulgare)

Klosterplante. Ikke funnet i gamle hager på Agder.

BRANNLILJE (Lilium bulbiferum)

BRENNENDE KJÆRLIGHET (Lychnis calcedonica)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Dyrket og sjelden forvillet på Sørlandet.

BRUDESLØR (Gypsophila spp.)

Flere arter kan være i kultur, bl.a. vanlig brudeslør (Gypsophila paniculata) og krypslør (Gypsophila repens), begge fra tidlig 1800-tall.

DAGFIOL (Hesperis matronalis)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Vanlig dyrket, gjenstående og forvillet på Sørlandet.

DAGLILJER (Hemerocallis)

To typer dagliljer er vanlig dyrket, gjenstående og forvillet på Sørlandet: brun daglilje (Hemerocallis fulva) og gul daglilje (Hemerocallis lilioasphodelus). Disse kjennetegnes av toradig bladrosetter med ugrenete blomsterstengler, og vakre brunoransje eller gule liljeblomster med kort levetid (derav navnet dagliljer). Foruten disse dyrkes trolig også varieteter, hybrider og muligens andre arter, men vi har samlet alle i disse to gruppene. Klassifikasjonen er imidlertid vanskelig fordi plantene som dyrkes kan være resultat av utvalg og kryssninger med ukjent foreldre. Mange kultivarer finnes. To hybrider selges fra Staudegaarden (www.staudegaarden.dk).

DUEHODE (Chelone obliqua)

Se Tusenårshagen

DUPPESOLEIE (Ranunculus aconitifolius 'Plena')

Innkommet på 1600-1700-tallet. Forekommer dyrket, synes ikke å være vanlig?

FAGERFREDLØS (Lysimachia punctata)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Vanlig dyrket, gjenstående og forvillet over hele Agder. Ofte i større bestander.

FAGERKLOKKE (Campanula persicifolia)

FILTKONGSLYS (Verbascum thapsus)

FJELLFLOKK (Polemonium caerulea)

Vill plante i Norge, men ikke på Agder. Fjellflokk er en gammel staude, vanlig dyrket, gjenstående, men sjelden forvillet på Agder.

FLOKS (Phlox spp.)

Både vårfloks og høstfloks stammer fra tidlig 1800-tall

FLØYELSTJÆREBLOMST (Lychnis coronaria)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Dyrket og noen ganger forvillet i kantsoner og på skrotemark.

FORGLEMMEGEI (Myosotis sylvatica)

Fra tidlig 1800-tall. Vanlig dyrket, gjenstående og forvillet over hele Agder.

FUGLESTJERNE (Ornithogalum angustifolium)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Nå mer eller mindre aktivt dyrket, heller ofte gjenstående og forvillet i gamle hager langs Sørlandskysten.

GEORGINE (Dahlia x cultorum)

Innkommet tidlig 1800-tall. Kanskje ikke så vanlig lenger på grunn av tungvint kultur? (Må tas opp om høsten og lagres frostfritt.)

GRASLØK (Allium schoenoprasum)

Løk er svært gamle kulturplanter, sannsynligvis brukt helt tilbake i vikingtiden, iallfall i middelalderen. Grasløk er svært vanlig dyrket, gjenstående og ofte forvillet på Agder.

GRAVMYRT (Vinca minor)

Trolig klosterplante, iallfall senmiddelalder. Romersk kultplante. Stadig å få kjøpt som bunndekkende staude med vintergrønne blad. Gravmyrten er svært vanlig, ofte gjenstående, forvillet og naturalisert ut i kratt og lignende. Kirkegårdsplante.

GUL DAGLILJE (Hemerocallis lilioasphodelus)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Dagliljer er svært vanlige og villige hageplanter. Mange sorter i kultur. Gul daglilje er svært vanlig dyrket og gjenstående, men sjeldnere forvillet på Agder.

GUL LERKESPORE (Pseudofumaria lutea)

GULLKNAPP (Ranunuculus acris 'Plena')

Innkommet på 1600-1700-tallet. Synes ikke være en vanlig hageplanter på Agder i dag?

GULLKORG (Doronicum spp.)

GULLTVETANN (Lamiastrum galeobdolon)

Tidlig 1800-tall. Dette er en bunndekkende staude med karakteristiske, vintergrønne, lysflekkede blader. Gule blomster. Sprer seg lett. Trolig lite aktivt dyrket i dag, men finnes gjenstående, forvillet og delvis naturalisert i kratt og lignende.

GYLDENLAKK (Erysimum cheiri)

I kultur fra 1600-1700-tallet. Gyldenlakken er fremdeles dyrket i kysthager på Sørlandet. Arten blir beskrevet som toårig til flerårig og bare kjent fra dyrkning.

HAGEIRIS (Iris x germanica)

Middelalder? Problematisk gruppe med mange sorter, dyrket og gjenstående.

HAGELERKESPORE (Corydalis solida)

Innkommet tidlig 1800-tall. Dyrket, gjenstående og forvillet.

HAGETULIPAN (Tulipa gesneriana

Innkommet på 1600-1700-tallet. Gammel, dokumentert kultur av hagetulipan synes sjelden på Agder. Fra Lillesand kjennes tulipaner som har vært ca. 100 år i kultur.

HAGESKRINNEBLOMST (Arabis caucasica)

Innkommet 1850-1910. Vanlig dyrket, sporadisk forvillet.

HAGESVEVE/RØDSVEVE (Hieracium aurantiacum)

HASSELURT (Asarum europaeum)

Klosterplante. Ikke vanlig i kultur på Sørlandet. Funnet i parken på Myren gård i Kristiansand.

HONNINGKNOPPURT (Centaurea montana)

Se Tusenårshagen

HORNFIOL (Viola cornuta)

1850-tallet? Mangler data, trolig sjelden dyrket i dag?

HUMLE (Humulus lupulus)

HUMLEBLOMST (Geum spp.)

Chilehumleblomst (Geum chiloënse) og prakthumleblomst (Geum coccineum) kan begge vært innkommet 1850-1910. Nå dyrket, gjenstående og forvillet.

HUNDEROT (Ballota nigra)

Klosterplante. Neppe dyrket på Agder i dag. Kun sporadiske, eldre funn på skrotemark fra Arendal, Grimstad og Mandal. Vond lukt.

HUNDETUNGE (Cynoglossum officinalis)

Middelalder, gammel legeplante. Neppe dyrket på Agder i dag, kun sporadiske funn fra skrotemark langs kysten.

HVIT JULEROSE (Helleborus niger)

Opprinnelig legeplante fra Middelalderen (giftig!). Dyrkes i dag som prydplante.

ISOP (Hyssopus officinalis)

Klosterplante. Gammel, dokumentert kultur ukjent. Finnes i nyere urtehager.

JERNURT (Verbena officinalis)

Klosterplante. Gammel, dokumentert kultur på Agder ukjent.

JORDSKOKK (Helanthus tuberosus)

Innkommet på 1600-1700-tallet? Trolig mye dyrket før poteten kom i bruk på siste halvdel av 1700-tallet. Finnes i dag sporadisk i gamle hager, mer eller mindre aktivt dyrket.

JØDEKIRSEBÆR (Physalis alkekengi)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Dyrket, gjenstående og forvillet.

KANADAGULLRIS (Solidago canadensis)

Innkommet tidlig 1800-tall. Svært vanlig dyrket og gjenstående i gamle hager. Vanlig forvillet på skrotemark og kantsoner.

KARVE (Carum carvi)

KEISERKRONE (Fritillaria imperialis)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Kan holde seg i minst 75 år på samme sted ved godt stell, men går trolig fort ut hvis hagen forfaller. Gamle, dokumenterte ekte keiserkroner er ikke kjent på Agder.

KJEMPEKONVALL (Polygonum x hybridum)

Innkomet tidlig 1800-tall. Staude som er vanlig dyrket og gjenstående. Også forvillet (vill?)

KLOKKE (Campanula spp.)

Omfatter flere arter, bl.a. melkeklokke (Campanula lactiflorum) og toppklokke (Campanula glomerata)

KLOKKEBLÅSTJERNE (Hyacinthoides non-scripta)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Nå vanlig dyrket, gjenstående og forvillet på Agder.

KLOSTERKLOKKE (Leucojum vernum)

Klosterplante. Synes i dag ikke å være vanlig i kultur på Agder, er funnet forvillet i Kristiansand.

KORSVORTEMELK (Euphorbia lathyris)

Klosterplante. Korsvortemelk. Ikke kjent som gammel hageplante på Agder.

KROKUS (Crocus vernus)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Svært vanlig, dyrket, gjenstående og forvillet. Det er gamle, dokumenterte bestander er trolig sjeldne.

KRYPFREDLØS (Lysimacia nummularia)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Svært vanlig på Agder, Nå sannsynligvis lite aktivt dyrket, klarer seg utmerket lenge "på egen hånd". Som regel gjenstående og forvillet, ofte i plener, finnes på alle kirkegårder.

KRYPJONSOKKOLL (Ajuga reptans)

KRØLL-LILJE (Lilium martagon)

Klosterplante. I dag først og fremst en lilje som er funnet gjenstående og forvillet (naturalisert) i kratt og kantsoner ved og i gamle parker. Finnes med rødlige og hvite blomster.

KULETISTEL (Echinops spp.)

Flere arter kan være i kultur og sjelden forvillet. Vanlig kuletistel (Echinops sphaerocephalus) kan ha vært dyrket på 1600-tallet. Balkankuletistel (Echinops exaltatus).

LAVENDEL (Lavandula officinalis)

Klosterplante. Gammel, dokumentert kultur ukjent. Finnes i nyere urtehager.

LEGEHOLURT (Aristolochia clematitis)

Klosterplante. Ikke kjent fra Agder.

LEGEKATTEMYNTE (Nepeta cataria)

LEGESTOKKROSE (Althaea officinalis)

LILJER (Lilium)

Mange mennesker har et eller annet forhold til liljer, og det gjelder i stor grad hageeierne. Liljenes historie og symbolverdi er rikelig dokumentert i litteratur og billedkunst. Liljene er også de plantene som er funnet i flest hager. Mange informanter har derfor opplysninger om alder og herkomst for sine liljer.

I vår undersøkelse har vi samlet liljene i 7 grupper. Den vanligste er brannlilje inkl. safranlilje (Lilium bulbiferum), den sjeldneste og eldste er madonnalilje (Lilium candidum). Kongeliljen (L. regale) er den yngste. Martagonlilje (Lilium martagon) og tigerlilje (L. lancifolium) har en spredt utbredelse. Pyreneerlilje (L. pyrenaicum) er ikke funnet i denne undersøkelsen, men kjennes fra et par hager. I tillegg til dette forekommer det relativt ofte kultivarer/hybrider av mer ubestemmelig art, disse er ført til liljehybrider. Brannlilje/safranlilje kan være involvert - og det er et spørsmål om hvorvidt det i det hele tatt finnes rene arter i kultur. Et par informanter har sagt de har kjøpt nye liljevarianter i senere tid. Nye liljesorter inntroduseres stadig, også lokalt, se for eksempel www.liljer.no Derfor er det viktig å få samlet inn de antatt gamle sortene før gammelt genmateriale går tapt. I de senere år har det også vært skade på lokale liljebestander som følge av de mange liljebillene.

Foruten å være aktivt dyrket, kan alle liljene karakteriseres som gjenstående og forvillet i hager eller i kulturlandskap. Liljene er også kjent for å klare seg lenge på samme plass med lite stell, og ikke sjelden står det brannliljer på gamle graver.

LUNGEURT (Pulmonaria spp.)

Omfatter iallfall tre arter på Agder som ofte kan være problematiske mht navnsetting: rød lungeurt (Pulmonaria rubra), kantlungeurt (Pulmonaria montana) og broket lungeurt (Pulmonaria sccharata).

LUPIN (Lupinus spp.)

Hagelupin (Lupinus polyphyllus) som kom inn på tidlig 1800-tall, sprer seg nå i store mengder langs veiene.

LØPSTIKKE (Levisticum officinalis)

LØVEHALE (Leonurus cardiaca ssp. cardiaca)

Klosterplante. Gammel, dokumentert kultur ukjent.

LØYTNANTSHJERTE (Dicentra spectabilis)

Se Tusenårshagen

MADONNALILJE (Lilium candidum)

Klosterplante. Kjent fra før 1900 i tradisjonelle kysthager på Lyngør.

MALURT (Artemisis absinthium)

Klosterplante. Gammel, dokumentert kultur ukjent. Finnes i nyere urtehager. Forviller seg lett med frø.

MARSFIOL (Viola odorata)

Klosterplante. En typisk "gammel hageplante", gjenstående og forvillet, ofte i gamle parker. Blomstrer tidlig, god duft.

MATREM (Tanacetum pathenium)

Klosterplante. Relativt vanlig, dyrket og forvillet.

MESTERROT (Peucedanum ostruthium)

Se Tusenårshagen

MOSKUSKATTOST (Malva moschata)

Klosterplante. Vanlig, dyrket mer eller mindre aktivt, ofte gjenstående og forvillet i og utenfor hager, også på veikanter og skrotemark.

MURTORSKEMUNN (Cymbalaria muralis)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Sannsynligvis også en ballastplante langs Sørlandskysten hvor den er vanlig, dyrket og forvillet i murer og lignende.

MYNTE (Mentha spp.)

Klosterplanter. Mange arter og sorter er i kultur, ofte vanskelig å bestemme. Grønnmynte og krusemynte er to aktuelle typer.

NELLIK (Dianthus spp.)

Nelliker er lett kjennelige urter med motsatte blad, iøynefallende blomster omgitt av ytterbeger (calyx) og støtteblad ved basis (epicalyx). To grifler. Det er en stor slekt med over 300 arter i Europa og Asia.

Nellikene er svært gamle kulturplanter med røtter tilbake i antikken. Hagenelliken har sin opprinnelige herkomst i Middelhavsområdet, og kom tidlig nordover i Europa. I renessansen var det vanlig å inkludere en nellik i portrettmalerier. Akkurat som tulipanen utviklet det seg til rene nellikmani, og vi fikk nelkenister som ble eksperter i sitt fag. Nelliken fikk omtrent samme status som rosene, noe som går igjen i diktning (f. eks. Henrik Wergeland) og i malerkunsten (f. eks. Jan van Huysum).

Den lange og kronglete historien til hagenellik og fjærnellik betyr at det nesten ikke går an å føre nelliker som er dyrket i hager til art - i høyden kan vi klare det til et sortsnavn (og 30 000 sortsnavn er kjent). Det at hybridisering også er vanlig, gjør det ikke lettere.

Danmark ble nelliken først nevnt av Henrik Smith i 1546. Også i Norge er nellik en gammel hageplante - omtalt av Christian Gartner i 1694 i Trondheim, selv om det er litt uklart hvilke arter han mente. Schübeler (1885) nevner blomstringstiden for over 30 nelliker i kultur i Christiania, og i Stavanger har Asche Moe notert det samme for 10 arter i perioden 1898 til 1926.

"Klassiske" nelliker som har vært dyrket i Norge i lang tid er hagenellik (Dianthus caryophyllus), busknellik (D. barbatus) og , hagefjærnellik (D. plumarius), kartusernellik (D. carthusianorum), engnellik (D. deltoides) som også er en vill plante, men flere kultivarer er dyrket, kinesernellik (D. chinensis), silkenellik (D. superbus) og pinsenellik (D. gratianopolitanus).

OKSETUNGE (Anchusa officinalis)

Klosterplante. Ikke kjent i kultur i nyere tid, kun sporadisk på skrotemark.

ORMEROT (Bistorta major)

Se Tusenårshagen

PEPPERROT (Armoracia rusticana)

Se Tusenårshagen

PERLEBLOMST (Muscari botrtyoides)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Svært vanlig dyrket, gjenstående og forvillet på Agder.

PERLEEVIGBLOMST (Anaphalis margaritacea)

Se Tusenårshagen

PINSELILJE (Narcissus poeticus)

Innkommet på 1600-1700-1700-tallet. Vanlig dyrket, gjenstående og forvillet. Også med fylte blomster.

PION (Paeonia spp.)

Navnsetting vanskelig. Trolig mange sorter i kultur. Er kjent for høy levealder, minst 75 år er rapportert i litteraturen. Klosterpion/bonderose (Paeonia officinalis) og silkepion (Paeonia lactiflora) er de vanligste.

PIPEHOLURT (Aristolochia macrophylla)

Innkommet på 1700-tallet?

PRAKTHJELM (Aconitum x stoerkianum)

Se Tusenårshagen

PRESTEKRAVE (Chrysanthemum spp.)

Antakelig flere aktuelle arter.

PRYDLØVEMUNN (Anthirrhinium majus)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Mange fargevarianter, vanlig dyrket, sjelden forvillet.

PURPURSOLHATT (Echinacea purpurea)

Innkommet 1850-1910.

PÅSKELILJE (Narcissus pseudonarcissus)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Planter med fylte blomster er ofte gjenstående og forvillet i og ved gamle hager.

REINFANN (Tanacetum vulgare)

RESEDA (Reseda spp.)

Flere arter er aktuelle, innført på 1600-1700-tallet.

RIDDERSPORE (Delphinium spp.)

Flere arter og kultivarer blir dyrket. Er kjent for høy levealder.

RUSSEBLÅSTJERNE (Scilla siberica)

Muligens dyrket i Trondheim allerede på slutten av 1600-tallet, i Danmark fra 1840-tallet. Nå svært vanlig dyrket, gjenstående og forvillet på Agder.

RUTELILJE (Fritillaria meleagris)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Nå sjelden dyrket?

RYLLIK (Achillea spp.)

Flere arter og kultivarer blir dyrket.

SALVIE (Salvia officinalis)

SILDRE (Saxifraga spp.)

Flere arter er aktuelle, bl.a. skyggesildre (Saxifraga umbrosa), hagesildre (Saxifraga x aerendsii) og mosesildre (Saxifraga hypnoides).

SITRONMELISSE (Melissa officinalis)

Klosterplante. Gammel, dokumentert kultur ukjent. Finnes i nyere urtehager.

SIVLILJE (Sisyrinchium montanum)

Dyrket på Nes verk omkring 1852-1890.

SLIREKNE (Aconogonum spp.)

Alpeslirekne (Aconogonum alpinum) fra 1850-1910 og syrinslirekne (Aconogonum polystachyum) fra 1900-tallet er kjent fra Agder.

SKOGSKJEGG (Aruncus dioicus)

SMÅHJERTE (Dicentra formosa)

Innkommet 1850-1910. Svært vanlig dyrket og gjenstående.

SNØKLOKKE (Galanthus nivalis)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Svært vanlig dyrket, gjenstående og forvillet. Planter med fylte blomster er ikke uvanlige.

SNØSLØYFE (Iberis sempervirens)

Innkommet 1600-1700-tallet. Vanlig dyrket, gjenstående og sjelden forvillet.

SNØSTJERNE (Chionodoxa spp.)

Innkommet omkring år 1900? Trolig representert med tre arter. Dyrket, gjenstående og forvillet.

SOLHATT (Rudbeckia spp.)

Gjerdesolhatt (Rudbeckia laciniata) med fylte blomster er en vanlig staude i gamle hager, trolig innkommet på 1800-tallet. Andre arter kan være aktuelle.

SOLVAKKERØYE (Coreopsis lanceolata)

Innkommet tidlig 1800-tall.

SPANSK JORDBÆR (Fragaria moschata)

Se Tusenårshagen

SPANSK KJØRVEL (Myrrhis odorata)

SPIR (Astilbe)

STJERNESKJERM (Astrantia major)

Se Tusenårshagen

STORKENEBB (Geranium spp.)

Flere arter er i kultur, bl.a. rosestorkenebb (Geranium macrorrhizum) som kan være dyrket på 1600-1700-tallet, knollstorkenebb (Geranium pylzowianum) og prydstorkenebb (Geranium x magnificum)

STORVERONIKA (Veronica longifolia)

Innkommet tidlig 1800-tall. Dyrket, ofte gjenstående i gamle bondehager, sjelden forvillet.

STRISOLVENDEL (Helianthus rigidus)

Innkommet 1850-1910. Dyrket, gjenstående og forvillet.

SVALEROT (Vincetoxicum hirundinaria)

Gammel legeplante (1600-tall?), ukjent på Agder.

SVARTGALLEBÆR (Bryonia alba)

Klosterplante. Sjelden dyrket og forvillet, kjent fra Bygland, Åmli, Risør, Tvedestrand og Kristiansand.

SVARTROT (Scorzonera hispanica)

Se Tusenårshagen

SVERDLILJE (Iris pseudacorus)

Trolig dyrket i hagene på 1600-1700-tallet, for øvrig en vill plante i Norge.

SYMRE (Anemone spp.)

Flere arter kan være aktuelle.

SYPRESSVORTEMELK (Euphorbia cyparissias)

Kan stamme fra middelalderen (Danmark). Nå vanlig dyrket, gjenstående og forvillet på Agder.

SØLVARVE (Cerastium tomentosum)

Innkommet tidlig 1800-tall. Vanlig dyrket, gjenstående og forvillet. Kirkegårdsplante.

SØLVKNAPP (Achillea ptarmica fl. pl.)

SØTE (Gentiana spp.)

Flere arter kan være aktuelle.

SÅPEURT (Saponaria officinalis)

Se Tusenårshagen

TAKLØK (Sempervivum tectorum)

Klosterplante. Vanlig dyrket, gjenstående og forvillet. Ofte på kirkegårdsmurer.

TIDLØS (Colchicum autumnale)

Klosterplante. Giftig! Dyrket og gjenstående. Neppe vanlig?

TIGERLILJE (Lilium lancifolium)

Innkommet 1850-1910. Vanlig dyrket, gjenstående og sjelden forvillet.

TIMIAN (Thymus spp.)

Flere arter er i kultur. Vanlig timian i kultur siden middelalderen. Gamle kulturer ukjent på Agder.

TUSENSTRÅLE (Telekia speciosa)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Vanlig dyrket, gjenstående og forvillet (frø).

TUSENFRYD (Bellis perennis)

Innkommet på 1600-1700-tallet. Ofte forvillet i plener i større parker.

VALURT (Symphytum spp.)

VANDRER (Tradescantia)

Usikker navnsetting. En Tradescantia var dyrket på Nes verk i 1856. Tradescantia virginiana kjent i Danmark fra 1600-tallet.

VENUSVOGN (Aconitum napellus)

Dette er en klassisk giftplante, en av Europas giftigste planter, kalt "planteverdenens arsenikk". Plantesaft fra venusvogn har opp gjennom historien vært med på å forgifte kjente og ukjente personer, bl.a. keiser Claudius. Planten har også vært en viktig pilegiftkilde. Akonitin har en lammende effekt.

VILLTULIPAN (Tulipa sylvatica)

VINRUTE (Ruta graveolens)

Giftig klosterplante. Sjelden dyrket på Agder. Sprer seg med frø.

VINTERBLOMST (Eranthis hyemalis)

Innkommet 1600-1700-tallet.

VÅRKJÆRMINNE (Omphalodes verna)

Innkommet tidlig 1800-tall. Dyrket og gjenstående i gamle hager og parker.

VÅRPRYD (Puschkinia scilloides)

Trolig innkommet 1850-1910. Dyrket, gjenstående og forvillet.