Bergblomst (Bergenia)

Sildrefamilien - Saxifragaceae

Bergblomsten utmerker seg med kraftige rotstokker og store blader i endestilte rosetter. Det er først og fremst de vintergrønne bladene som vekker oppmerksomhet gjennom hele året, ofte i store massbestander. Vakre rosa blomsterstander på en kjøttfull stilk viser seg i mai - juni.

Bergblomst er er en svært nøysom og vanlig staude på Sørlandet, notert på 23 av 80 lokaliteter i nårværende registrering. Materialet omfatter i alle fall 2 arter som begge synes være likt fordelt på Agder: Spadebergblomst (Bergenia crassifolia) med avlange blader og kileformet basis og hjertebergblomst (Bergenia cordifolia) med runde blader og tydelig hjerteformet basis. I tillegg kommer det kryssninger som har trekk fra begge foreldre. Sett under ett, har vi her en typisk gjenstående staude som klarer seg lenge etter at hagen er forlatt. (I en engelsk hageflora heter det at bergblomst "are extremely resistant to neglect".) Ofte breier den seg utover og dekker store arealer, skråninger og kantsoner. Den etablerer seg også lett etter utkast av hageavfall, for eksempel utenfor kirkegårdsmurer. Det er kanskje ikke så rart at de er så hardføre, fordi naturlig utbredelse er i Sibir. Russiske botanikere skiller ikke diss to artene.

Den første som ble dyrket i Norge og på Sørlandet var sannsynligvis spadebergblomst. Kanskje allerede på 1860-tallet, for på 1880-tallet var den nemlig meget alminnelig dyrket i hele landet nord til Vardø. Hjertebergblomst var trolig i kultur i Norge fra omkring 1910. Men det skal sies at de er ikke alltid like lett å skille fra hverandre, hybrider forekommer, og mange bergblomster i dyrkning har nok opphav i hagekryssninger. Flere sorter er også beskrevet.

Bergblomst blir ofte betegnet som gammel av flere av våre informanter, og kan i et par hager gå tilbake til 1930-årene. Lokale navn er blomeblekkje, griseblad og rotterabarbra.

© Per Arvid Åsen 24.02.03