Hovedside  

Prosjekt-  
beskrivelse  

Planteliste  

Kontakt oss  



GAMLE STAUDER PÅ AGDER
Registrering av plantegenetiske ressurser

Agder Naturmuseum og Botaniske hage

Hasselurt (Asarum europaeum)

Holurtfamilien - Aristolochiaceae

Skyggetålende og bunndekkende staude med mørkegrønne, blanke og nyreformete blader. Vintergrønn. Dyrkes nå for bladverkets skyld. De rødbrune, uanselige blomstene er skjult under bladene om våren.

Hasselurt er en gammel legeplante, inneholder bl.a. harpiks, stivelse, garvesyre og olje. Tidligere anvendt bl.a. som brekkmiddel og til behandling av gulsott, lever, milt og nyrer. Avføringsmiddel. Slimløsende. Urindrivende og menstruasjonsfremkallende. Virker irriterende på neseslimhinner og fremkaller nysing. Giftig.

Opprinnelig en klosterplante. Nevnt for eksempel hos Macer utg. 1350-1400, og hos Harpestreng på 1300-tallet og Henrik Smid 1577 fra Danmark. Sannsynligvis gjelder dette også for Norge; den er nevnt i gammel legebok fra Ulvik 1574/1626: "Wulgago, blodsuga, er god at giøre spydrick aff", og er med i Irgens' Trondhjemsflora fra 1689/1704 som legeplante. Dette kan tyde på dyrkning tilbake til middelalder i Norge, og rimeligvis var det munkene som først brakte planten til landet.

Men det er ikke kjent noen ubrudt tradisjon på dyrkning av hasselurt fra middelalderen og frem til i dag, de eldste lokaliteter går tilbake til 1890-tallet (Asker ved Oslo). Det er eksempler på at den har vært dyrket i prestegårdshavene, og Reisæter nevner den som en typisk bondehageplante og den har vært mye brukt som kirkegårdsplante. Ingeting av dette er kjent på Agder i nærværende undersøkelse. Schübeler later ikke til å kjenne dyrkning unntatt i Oslo-trakten på enkelte steder. Nyere observasjoner herfra tyder på stort spredningpotensiale hvis hasselurt først har etablert seg. Det er snakk naturaliserte bestander langs veier og stier i krattskog på en strekning på bortimot 1km! Dyrket i Stavanger 1904.

Hasselurt er funnet på tre lokaliteter i Kristiansand 2002, hvorav et individ i parken på Myren gård kan stamme fra eldre plantninger (1860-tallet?), men dette høyst usikkert, uansett bør denne samles inn. De to andre er av ny herkomst.

Naturlig utbredelse er Europa.

© Per Arvid Åsen 24.02.03