VILLTULIPAN (Tulipa sylvatica)

Gule blomster i veikantene langs E-18 ved Snøringsmoen i Lillesand og ved Oddernes kirke i Kristiansand. Hvor mange legger merke til at her finnes villtulipan? Ikke mange, men det er observante personer som har ringt Agder naturmuseum for å spørre om denne spesielle vårplanten nettopp på disse stedene. De 6 spisse blomsterbladene som først er nikkende, siden mer oppreiste levner ingen tvil, det er en ekte tulipan. Kan dette være riktig -en vill tulipan i Norge? La oss se litt på den lille historikken vi kjenner til om denne planten. Fordi den blomstrer nokså tidlig - siste halvdel av mai, før botanikerne riktig har kommet seg ut av vinterhvilen, har vi få eksakte opplysninger om villtulipanen. Etter blomstring forblir den helt anonym blant annet grønt gress og forsvinner totalt.

I en 90 år gammel norsk flora er villtulipanen ikke angitt fra Aust-Agder i det hele tatt, men som ugress i parker og gamle haver fra Kristiansand og vestover. Dette kan vel neppe ha vært hele sannheten, men det viser nok heller at botanikerne fra Botanisk Museum i Oslo ikke kjente denne vårplanten. Nå vet vi i alle fall at villtulipanen vokste i Risør og Lillesand for minst 90 år siden (og sikkert tidligere). I Aust-Agder kjenner Agder naturmuseum voksesteder for villtulipanen bl.a. fra Risør ("Kjæret" i Kragsgata, Tjenngata) og videre vestover, bl.a. Torungen (i mengder), Merdø (i enger rundt husene), Eikeland i Flosta, Lyngør, på Hisøy, i Arendal, Grimstad (Rivingen og Homborøy), Lillesand (Ågerøya, Møglestu, Kaldvell, Carl Knudsen-Gården og Rådhuset).Typiske voksesteder er gammel kulturmark, ved og i gamle hager og parker og gressmark på veikanter

I Kristiansand er det påfallende at den ofte vokser i og ved gamle herregårdsparker: Gimle gård i svære mengder, nærmest som et ugress uten blomster i den gamle parken, Boen gård, Kjos gård, Myren gård, Øvre Kongsgård, men også andre steder som for eksempel Bjørndalen, Sødal, Stokken, Flekkerøya, Gimlevang, Odderøya, Bragdøya ved Thaulows hus og ved Kirsten Flagstads villa i Vågsbygd. I en undersøkelse over floraen i Vest-Agder som kom ut i 1904 heter det at villtulipanen var tidligere dyrket og overalt forvillet, og at den gjenfantes år etter år på de samme voksestedene (bl.a. på Kjos gård). Altså ingenting om villtulipan som ballastplante.

I tillegg til Kristiansand i Vest-Agder, kjenner Agder naturmuseum flere voksesteder for villtulipanen i Søgne (Ny Hellesund, Langenes, Hellesvik), Mandal (Skjernøy, Risørbank, Aurebekk, Imesletta, Skogsøy, på Udøy i gammel slåtteeng), Lindesnes (Øvre Våge, Snik, E-18 ved Ramsen), Lyngdal, Farsund (Lundevågen, Nordhassel, Vanse, Nedre Skeime, Borhaug, Farsund by, Tjørve, Kråkenesvannet, Åsenbekken, Lista fyr, Farøy, Slevdal). I Norge er sannsynligvis villtulipanen vanligst i Vest-Agder.

Kanskje er villtulipanen kommet med ballastjord, for eksempel til Myren gård hvor hagen er bygd opp av ballastjord, og til Snik i Lindesnes hvor den kalles "Hollandsk tulipan" og blir betraktet som innkommet med hollandsk ballastjord. Eller kanskje er det også en opprinnelig prydplante, tatt med til Sørlandet på slutten av 1700-tallet eller tidlig på 1800-tallet, av sjøfolk til småhagene langs kysten, i uthavnene på øyene og på fastlandet. Eller importert til de store herskapelige landskapsparkene som ble anlagt flere steder på Sørlandet under samme tiden. I flere av disse gamle parkene finner vi fremdeles rikelig med villtulipan, for eksempel Gimle gård.

Dens naturlige hjemsted er antagelig Middelhavsområdet, Nord-Afrika og Kaukasus. Fra førstnevnte sted kom den til Mellom-Europa, og på 1700-tallet var den en populær prydplante i hageanleggene til slott og klostre. Herfra kan vi lett tenke oss at den på en eller annen måte kom til Norge, og med stor sannsynlighet først til Sørlandet. Det har også blitt hevdet at villtulipanen er kommet til landet med munkene og forvillet seg fra klosterhagene en gang i middelalderen, den er funnet på gamle klosterlokaliteter: Halsnøy, Utstein og ved Opegard i Hardanger.

Villtulipanen har stor spredningsevne med nye løker i enden av korte utløpere. Det kan faktisk bli for mye av det gode, slik at det blir ugress ut av det til slutt! "En ramp i Sørlandshagene" som blomsterelskeren Elin Conradi utrykker det.

Kanskje nettopp du har spennende opplysninger om villtulipanen i Agderfylkene? I så fall er Agder naturmuseum svært interessert i dette, enten det gjelder nye voksesteder eller synspunkter på om villtulipanen er en ballastplante eller en forvillet hageplante.

© Per Arvid Åsen 2002