Georginer i Norge
Forside ◊ Naturlig utbredelse og navn ◊ Georginer i Norge ◊ Hva har vi funnet? / Database ◊ Georginehagen ved Agder naturmuseum
Dyrking av georginer ◊ Litteratur om georginer i Norge ◊ Lenker
Forside ◊ Naturlig utbredelse og navn ◊ Georginer i Norge ◊ Hva har vi funnet? / Database ◊ Georginehagen ved Agder naturmuseum
Dyrking av georginer ◊ Litteratur om georginer i Norge ◊ Lenker
Norsk georginehistorikk
Georginen er nevnt i katalog fra 1823 i Botanisk hage i Oslo, og blomsten ble inngående omtalt av Schübeler allerede i 1859, hvor han blant annet nevner
at georginen ikke bør flyttes til åpen mark før epletrærne blomstrer. Omkring 1887 skriver han at en gartner har i en lengre årrekke dyrket georginer i Christiania, og selv kjenner Schübeler nå til dyrking av georginer helt nord til Hammerfest. I 1873 skriver gartner Tøgersen at ”Denne vel bekjendte Pragtplante kan formeres saavel ved Frø som ved Roddeling.” Med andre ord kan det synes nokså sikkert georginen var i mer eller mindre allmenn kultur i
Norge etter 1860.
Georginen er også kjent som en typisk bondehageplante. I hagebrukets historie i Norge som Torfinn Skard gav ut i 1963, kan vi se at georginer ble tilbudt for salg første gang i Norge i Kristiansand av handelsgartner Gundersen i 1840. Etter hvert ble georginer tilbudt i katalogene fra frøfirmaene, og den ble hyppig omtalt i Norsk Hagetidende fra og med 1892. I hagen på Frolands Verk bugnet det av georginer i 1935, for å nevne et eksempel. Eldre informanter husker mange typer av georginer - "jørginer" - fra ”gamle dager”, dette går tilbake til første halvdel av 1900-tallet. Det synes derfor godt dokumentert at georginen er en typisk ”gammel hageplante” i Norge. Vårt inntrykk er at de gamle georginesortene er på vei ut.
I Hageselskapets sortsliste fra 2006 er det nevnt 24 sorter fordelt på 6 grupper (halskrage, dekorative, anemoneblomstrende, kule, kaktus og enkle georginer).
Georginen er nevnt i katalog fra 1823 i Botanisk hage i Oslo, og blomsten ble inngående omtalt av Schübeler allerede i 1859, hvor han blant annet nevner
at georginen ikke bør flyttes til åpen mark før epletrærne blomstrer. Omkring 1887 skriver han at en gartner har i en lengre årrekke dyrket georginer i Christiania, og selv kjenner Schübeler nå til dyrking av georginer helt nord til Hammerfest. I 1873 skriver gartner Tøgersen at ”Denne vel bekjendte Pragtplante kan formeres saavel ved Frø som ved Roddeling.” Med andre ord kan det synes nokså sikkert georginen var i mer eller mindre allmenn kultur i
Norge etter 1860.
Georginen er også kjent som en typisk bondehageplante. I hagebrukets historie i Norge som Torfinn Skard gav ut i 1963, kan vi se at georginer ble tilbudt for salg første gang i Norge i Kristiansand av handelsgartner Gundersen i 1840. Etter hvert ble georginer tilbudt i katalogene fra frøfirmaene, og den ble hyppig omtalt i Norsk Hagetidende fra og med 1892. I hagen på Frolands Verk bugnet det av georginer i 1935, for å nevne et eksempel. Eldre informanter husker mange typer av georginer - "jørginer" - fra ”gamle dager”, dette går tilbake til første halvdel av 1900-tallet. Det synes derfor godt dokumentert at georginen er en typisk ”gammel hageplante” i Norge. Vårt inntrykk er at de gamle georginesortene er på vei ut.
I Hageselskapets sortsliste fra 2006 er det nevnt 24 sorter fordelt på 6 grupper (halskrage, dekorative, anemoneblomstrende, kule, kaktus og enkle georginer).
