H a g e v e k s t e r   o g   h a g e b r u k   p å   f y r   i   A u s t - A g d e r Prosjektbeskrivelse   Liste over fyr   Kontakt
	KARVE – Carum carvi Skjermplantefamilien – Apiaceae Toårig skjermplante, hvor det dannes en bladrosett det første året, først neste år kommer en blomstrende stengel. Roten lukter som gulrot. Kronbladene er ofte litt rødlige. Aromatisk. Karvefrøene som inneholder en skarp eterisk olje kan høstes i juli. Forveksles med hundekjeks. Navnet karve har arabisk opphav, og har kommet inn fra tysk eller hollandsk språk. Betydningen er ukjent. Karve er en gammel kulturplante, nevnt allerede av Dioskorides i De Materia Medica fra det første århundre e.Kr.: urten var vanndrivende, varmende, god for magen, behagelig for munnen, og den befordret fordøyelsen. Roten ble kokt og spist som gulrot. Middelalderlig kulturplante i Danmark og Sverige. Karve er oppgitt på den første kjente norske planteliste fra 1622-34 og ble utført fra Christiania på begynnelsen av 1700-tallet. Urten var dyrket i kjøkkenhaven på baroniet i Rosendal i 1746, og karve ble brukt overalt til ”fornødenhed” på Sunnmøre i 1756. På Agder sådde tollskriver Aalholm karvefrø 20. april 1759 på Hove på Tromøya, og amtmann Holm skrev i 1774 at karve eller kommen vokste i ”fede Enge, dog ikke i synderlig Mængde, ej heller er den almindelig.” (Vest-Agder). Det er veldokumentert at i alle fall fra 1700-tallet av var karve en av de mest brukte ville grønnsaksplanter i Norge, både rot og unge blader ble brukt, og frøene var et verdifult krydder til baking, og som smak på brennevin og andre grønnsaker (surkål, rødbeter). Karvete var en alminnelig husdrikk, og fra Lista heter det: ”De drikker sin karve til maten. Den er kokt melk med sukker og karve i.” Fordi frøene ble ujevnt modne, var det vanlig å høste hele planter for så å henge disse buntvis opp på et tørt og luftig sted. Frøene drysset da lett av og ble samlet i poser. Karvefrø ble også tilsatt pølser, rull, blodmat og kalvesuss. Det første en barselkone skulle spise etter fødselen var karvegrøt. Suppe av karvekål var en særpreget norsk tradisjon. Om våren når det var smått med grønnsaker, ble spirende karve høstet med rothals og brukt til suppe. Karve er også en gammel medisinplante, brukt som mave- og tarmregulerende middel, i hostemiskturer, til økning av melkesekresjonen og som urindrivende middel. I vetrinærmedisinen brukt mot kolikk, og i folkemedisinen var karvete råd blant annet mot diaré, vatersott, kolikk og hikke. Også brukt mot apetittløshet, mage- og tarmkramper, luft i magen, blærekatarr, makk og forkjølelse. Med bakgrunn i den allsidige bruken, er det lett å forstå hvorfor professor Schübeler talte så varmt for dyrkning av karve som var ”vildvoxende overalt, hvor Mennsker bo, og man vil neppe kunne paavise en mer aarvis Culturplante end denne.” Det finnes fortsatt levende tradisjon om bruk av karve på Agder. Under innsamling av opplysninger om mat fra naturen i 1996, fikk vi inn opplysninger om bruk av karve som grønnsak og krydder fra 20 informanter i 10 kommuner. I bondehagene var det sannsynligvis mest ville karveplanter som ble plantet inn og hegnet om på en egen plass i tunet. I et utsagn fra Bjelland (Vest-Agder) heter det: ”I min heim vart karve dyrka i ein krok i tunet – langs eit fjell. Den blei hegna om og hausta hver haust. Vi kunna få en kg kaffipose. Heile sumaren ble bladene på karven (kalt karvekål) brukt i suppe/lapskaus og til grønt på maten”. Det var vanlig at karvefrøene også ble brukt i knøost (pultost) og på komper. Karven klarer seg noen år med lite skjøtsel, men så dør den ut. Eldre informanter oppgir at karve var vanlig på gårdene før i tiden. Tidligere ble det produsert karve i større skala i Norge, men dette forsvant på 1970-tallet da utenlandske produsenter overtok. De siste 10 årene har produskjonen tatt seg opp igjen. Årlig går det med flere tonn karvefrø til akevitt, surkål, hermetiske rødbeter og pultost. Karve blir nå også eksportert. Karve er i dag ganske vanlig på Agder, men som tunplante er den i tilbakegang på grunn av opphør av skjøtsel. Karve vokser typisk i gammelt kulturlandskap, som regel gjenstående etter tidligere dyrkning i tun, ofte på nedlagte bruk, i eng, setervoller, tørrbakker og veikanter. Finnes også på strandenger. Funnet til over 900 m o.h. i Bykle. For øvrig er karve en vanlig i det meste av Norge og Eurasia. Rimeligvis er lokalitetene på fyrstasjonene rester etter tidlgere dyrkning hvor karve inngikk i det daglige kosthold. På Oksøy fyr har en informant opplyst om høsting av karve som sunn spise (før 1928), og det var fortsatt en fin bestand av karve her i 2003. Andre fyr i Agderfylkene hvor det vokser karve er Lille og Store Torungen (dokumentert bruk på sistnevnte!), Lindesnes, Markøy (Lyngdal) og Lista fyr. Tekst og foto © Per Arvid Åsen Agder naturmuseum og botaniske hage 12.12.2005