(Claustrum sanctimonialum in Gimbisey.)
Strax Syd for Kjøbstaden Skien ligger i Solums Sogn den lille, af Skienselvens Fossefald omflydte Klosterø, hvorpaa Gimsø Klosters Hovedgaard endnu staar. Dens Navn maa uden tvivl udledes af gimmr, gymbr, et Lam, saa at Gimsey, eller som det almindeligst skrives Gymbisey, betyder Lamøen. Her skal Dag Eilifssøn, en af Magnus Barfods Høvdinger, have stiftet et Nonnekloster af Benediktinerordenen, formodentlig kort efter 1110, da de med Kong Sigurd hjemkomne Korsfarere vakte en almindelig Iver for Klosterstiftelser her i Landet. Øen har uden Tvivl oprindeligt hørt under den paa den anden Side af Elven liggende Bratsberg Gaard, hvor Stifterens Søn Gregorius Dagssøn var bosat. Denne var som bekjendt Kong Inge Krogrygs første Raadgiver og trofaste Ven, der faldt for ham i Slaget ved Fors i Viken, hvorfra han blev ført op til Gimsø og der begraven 1161. Hans Søster Baugeid var da Abbedisse i Klostret.”1
Gimsøy kloster (Skien kommune, Telemark)
Nonnekloster i benediktinerordenen, opprettet før 1150 og oppløst noen år etter reformasjonen.2
Klosteret lå trolig på øyas høyeste punkt,3 omtrent der hvor bygningen til Klostergården ligger i dag. Det er ingen synlige rester over bakken, bortsett fra en hagemur som kan være laget av stein fra klosterkirken.4
I 2007 ble det foretatt arkeologisk undersøkelser av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) for om mulig å finne levninger etter Gimsøy kloster, men det ble ikke i noen av sjaktene funnet sikre spor fra middelalderen eller fra herregårdstiden.5/6
Vegetasjon og flora
I dag bærer området preg av forfall og en avsluttende industriperiode. Industrielle etterlatenskaper gjør en botanisk vandring både vanskelig og spennende, men det finnes fortsatt mange grøntarealer hvor mulige gjenstående klosterplanter kan ha overlevd. Vår planteliste fra Klosterøya i dag omfatter omkring 165 forskjellige planter, noen av disse skiller seg ut som mulige innførte klosterplanter, for eksempel svaleurt (Chelidonium majus), andre stammer åpenbart fra herregårdstiden på øya, noen inngår i gruppen ballastplanter, noen er vanlige ugress, mens atter andre hører med til Norges oprinnelige ville flora, og enkelte av disse har trolig også vært utnyttet som medisinplanter.
Kilder
1) Lange, C. C. A. (1856). De norske Klostres Historie i Middelalderen. Christiania, Chr. Tønsbergs Forlag. (s. 456)
2) Lunde, Ø. (1987). "Klosteranleggene." Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring - Årbok 141: 99
3) Bergan, H. (2002). Drøm og virkelighet bak klosterets murer : Gimsøy nonnekloster 1110-1540. [Porsgrunn], Norgesforlaget. (s. 37)
4) Østvedt, E. (1970). Nonneklosteret på Gimsøy. Skien, Oluf Rasmussens Forlag. (s. 17)
5) Guhnfeldt, C. (2007). Jakten på klosteret. Aftenposten 20. aug. 2007 http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1946740.ece
6) Klosterøya - Reguleringsplan med konsekvensutredning 17.april 2009
Internett (utvalg)
http://no.wikipedia.org/wiki/Gims%C3%B8y_kloster
http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_13
http://snl.no/Gims%C3%B8y_kloster
