Norske middelalderklostre - vegetasjon og flora, hagebruk, reliktvekster og klosterplanter

Norske middelalderklostre - vegetasjon og flora, hagebruk, reliktvekster og klosterplanter
Forside Kontakt

Bakgrunn
I 1856 kom andre utgave av den hittil eneste samlede norske klosterhistorie “De norske Klostres Historie i Middelalderen” av riksarkivar C. C. A. Lange.¹ Her skrev han: ”Der fandtes ved alle alle Klostre een Have, ofte flere, som dyrkedes med stor Flid. Med en sjelden Iver og Udholdenhed hjembragte Munkene fra Udlandet Frugttræer, Rødder, Urter og Blomster for at forsøge dem i norsk Jordbund, og endnu den Dag i Dag findes de vidtløftigste og med de bedste Frugte forsynede Haver paa Landet i Almindelighed ved Klostrene. Lyseklosters, Halsnøens, Utsteins, Gimsøs, Værne og Dragsmarks Haver er endnu til og i Anseelse”

Hvilke “urter og blomster” var det munkene brakte med seg fra utlandet og dyrket med stor flid i norske jordbund?
Før pollenbotaniske analyser av middelaldermateriale kom igang i Norge var mye av oppfatningen av klostrenes hagebruk basert på antakelser og slutninger i forhold til europeiske forhold. Først ut var Schübeler i 1862 med “Nordmændenes Havedyrkning i Oldtiden.” ² Sogneprest Olafsen har i flere skrifter omtalt emnet, blant annet i ”Haver og Havebrug i Nordens Klostre i Middelalderen.” ³ Nordhagens skrift om ”De gamle klosterhager” ⁴ fra 1941 er etter hvert blitt en klassiker. Også Skard har skrevet om “Klostre, prestegårder og hagebruk." ⁵ Høeg oppfordret i 1975 å ”Ta vare på klosterplantene!” ⁶ og Fægri skrev om ”Klostervesenets bidrag til Norges flora og vegetasjon” ⁷ i Fortidsminneforeningens årbok for 1987. Denne årboken er for øvrig en viktig kilde til klostertiden i Norge! I sin bok om “Norske hager gjennom tusen år” ⁸ har Magne Bruun et kapittel om middeladerhager i Norge. Selv har jeg foreslått mulige norske klosterplanter på seminarer i Nydala⁹ og i Bergen.¹⁰

Det var først i den senere halvdel av 1900-tallet at det ble foretatt planteanalyser i forbindelse med utgravninger. Hjelle gir en oversikt over arkeobotaniske analyser fra de norske middelalderbyene Oslo, Tønsberg, Bergen og Trondheim etter 1975.¹¹ Disse viser et variert utvalg av planter som er påvist i middelalderlag og viktigheten av plantekost i dietten, men antall funn av medisinplanter (legeurter) er svært sparsomt i forhold til hva som er kjent fra Danmark og Sverige og sørover i Europa.

I dette prosjektet er 31 norske klostersteder fra middelalderen¹² undersøkt i forhold til vegetasjon og flora. Spørsmålet vi ønsker å få svar på, er om det fortsatt kan finnes gjenstående reliktplanter i ruinene eller i de nære omgivelser - altså planter som kan stamme fra klostrenes hager og som har klart å etablere seg i norsk jord og overlevd mange hundre år med husdyrbeiting og annen kulturell påvirkning på godt og vondt.

1) Lange, C. C. A. (1856). De norske Klostres Historie i Middelalderen. Christiania, Chr. Tønsbergs Forlag.

2) Schübeler, F. C. (1862). Nordmændenes Havedyrkning i Oldtiden. Christiania, H. J. Jensens Bogtrykkeri

3) Olafsen, O. (1902). "Haver og Havebrug i Nordens Klostre i Middelalderen." Norsk theologisk
tidsskrift 1902: 160-190, 226-237.

4) Nordhagen, R. (1941). "De gamle klosterhager." Årsberet. Foren. norske fortidsminnesmerkers
bevaring 1939: 55-94.

5) Skard, T. (1944). "Klostre, prestegårder og hagebruk." Tidsskrift for Det Norske Landbruk(1-4): 1-
13.

6) Høeg, O. A. (1975). "Ta vare på klosterplantene!" Museumsnytt (1): 19-21.

7)Fægri, K. (1987). "Klostervesenets bidrag til Norges flora og vegetasjon." Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring - Årbok 1987: 225-238.

8) Bruun, M. (2007). Norske hager gjennom tusen år. Oslo, Andresen & Butenschøn.

9) Åsen, P. A. (2007). Norske klosterplanter. Medeltida trädgårdväxter At spåra det förflutna. J. Haas and H. R. Haas. Nydala klosterträdgård, Seminarierapport 4, Nydala 18 maj 2006, Jönköpings Läns Museum Byggnadsvårdsrapport 2007:86: 18-27.

10) Åsen, P. A. (2009). Plants of possible monastic origin, growing in the past or present, at medieval monastery grounds in Norway. Plants and Culture: seeds of the cultural heritage of Europe. J.-P. Morel and A. Mercuri, M., Edipuglia 227-238.

11) Hjelle, K. L. (2007). "Foreign trade and local production - plant remains from medieval times in Norway." PNM Publications from the National Museum Studies in Archaeology & History 12: 161-173.

12) Lunde, Ø. (1987). "Klosteranleggene [i Norge]." Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring - Årbok 141: 85-119.

Feltarbeid i Tønsberg 2010. Blomstrende bulmeurt sammen med burot, slyngsøtvier og reinfann på Slottsfjellet, alle mulige reliktplanter fra middelalderen.
Foto: Elisabeth Goksøyr Åsen