Utstein er egentlig et lidet Skjæer, strax i Vest for den betydelige Klosterø i Rennesø Prestegjeld i Ryfylke, 1 ½ Miil Nord for Stavanger. Paa Øens Vestside laa tidligere en Kongsgaard, der efter Skjæret kaldtes Utstein, og hvor Harald Haarfager oftere opholdt sig; senere nævnes og denne Gaard nu og da i Forbigaaende i Sagaerne. Fra Slutningen af 13de Aarhundrede omtales derimod Utstein som et St. Laurentius helliget Augustinerabbedi, om hvis Alder og Stifter Underretning mangler. Da Utstein oprindelig var Kongsgaard, maa Klostret nærmest være stiftet af en af Norges Konger, men det nævnes hverken blandt Haakon Haakonssøns Bygninger eller i Magnus Lagabøters Testamente, og dog kan Klostret ikke være yngre end 1289, da det kort derefter alt havde idetmindste sin anden Abbed. Vi antage derfor Utstein Kloster stiftet omtrent i Magnus Lagabsters Tid; men herom lader Intet sig med Vished afgjøre. Som Augustinerkloster var det underlagt Stavangers Biskops Tilsyn.
Det ældste Vidnesbyrd om Utstein har man i Arnbjørns af Heimnes Testamente (ved 1286), hvori han giver 20 Mark Sølv til Jorsalaland (dvs. til Korstogene), forskjelligt Jordegods til St. Svithuns Kirke i Stavanger, 3 Mark og et Bjørneskind til
Utstein m.v.” 1
Utstein kloster (Rennesøy kommune, Rogaland)
Nyere forskning viser at Utstein kloster trolig grunnlagt samtidig med Halsnøy kloster i 1164.2 Opphørte ved reformasjonen. Augustinerkloster. Norges best bevarte klosteranlegg.3
Klosteranlegget ligger på nordsiden av Klostervågen, på Klosterøy nordvest for Mosterøy, i enden av Fv 561.
Vegetasjon og flora
Klosteranlegget er omgitt av åpent åkerlandskap i aktiv bruk, mens de helt nære omgivelsene er preget av park med store trær som delvis skjuler bygningene. Utenom veier, parkeringsplasser og inngangsområder er arealet dekket av plener. Tusenfryd (Bellis perennis), groblad (Plantago major) og korsknapp (Glechoma hederacea) er vanlig plenplanter. Tørrmurer av stein markerer seg sterkt i landskapet, og danner kantsoner hvor planter kan finne voksesteder. Eføy (Hedera helix) og murtorskemunn (Cymbalaria muralis) vokser stedvis i steinmurene. Svarthyll (Sambucus nigra) er funnet i kantsoner. Flere store bøketrær i firkant dominerer nedre terrasse i parken. Foran bygningene finnes også en stor poppel og et pæretre.
Kantsoner rundt basis av de store trærne og langs mange av tørrmurene foran klosteret var sprøytet (2011), sikkert for å hindre oppslag av “ugress” der gressklipperen ikke kom til. Slike kantsoner kan være viktige vokseområder for mulige klosterplanter...
Kilder
1) Lange, C. C. A. (1856). De norske Klostres Historie i Middelalderen. Christiania, Chr. Tønsbergs Forlag. (s. 377-378)
2) Haug, E. (2005). Utstein kloster -og Klosterøys historie. Stiftelsen Utstein kloster. (s. 103-139)
3) Lunde, Ø. (1987). "Klosteranleggene." Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring - Årbok 141: 100-101
Internett
Miljøstatus i Norge: Utstein
http://snl.no/Utstein_Kloster
http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_15
http://no.wikipedia.org/wiki/Utstein_kloster
