HOVEDSIDE  

TUSENÅRSHAGEN  

HISTORISK OVERSIKT  

GAMLE HAGER PÅ AGDER  

ARTSDATABASE  

 

 
offisiell sammarbeids- 
partner Norge 2005  


  Agder Naturmuseum og Botaniske hage's tusenårsprosjekt:

 T u s e n å r s h a g e n
  gamle hageplanter på Agder gjennom tusen år


   
 Artsdatabase

BÅNDGRESS
Phalaris arundinacea var. picta

Gressfamilien - Poaceae

Båndgress regnes blant de kjæreste av bondehagestaudene, slike planter som gjennom lang tid har hatt sin plass i embetsmannshagene, allmuehagene og bondehagene. Fremdeles på 1930-tallet var planten vanlig og avholdt, men i dagens hager er det lite plass for den. Den kan oftest karateriseres som gjenstående, i høyden "passivt" dyrket.

Dette prydgresset er en kulturform, en varietet av vanlig strandrør, kjennetegnet med dekorative hvitstripete blad. Lokale navn som er brukt på planten, "mannsliknelse" og "menneskenes sinn", viser nettopp til de stripete bladene, ingen er like - og ingen menneskesinn er like. Andre folkelige navn er spansk gress (Dypvåg), dette kan være overtatt fra dansk. Betegnelsen "spansk" ble opprinnelig brukt om planter som så eksotiske ut, og som man trodde kom sjøveien fra fjernere land (jfr. spansk jordbær).

Båndgress er nevnt fra Trondheim i 1694 som spansk gress i lysthaven, og det er rimelig å tro at det kom til Norge en gang på 1600-tallet. I Danmark er det kjent fra 1650, til salgs i 1861, samme år oppgitt forvillet i Norge for første gang. Siste halvdel av 1800-tallet var båndgress dyrket meget allminnelig som et prydgress helt til Hammerfest og Karasjok, og fantes forvillet ved Mandal i stor mengde.

Båndgress er hardfør og villig og kan dyrkes overalt, det sprer seg lett med grove jordstengler og danner ofte store bestander. Det er observert at varieteten går tilbake til opprinnelig villform uten striper (innen samme bestand).

I dag finnes båndgress hist og her på Agder, som regel gjenstående langs husveggen i gamle bondehager, som regel uten at hageeieren har noe navn på planten. Lokale navn som "mannsliknelse" er brukt i Valle (1999) og "menneskenes sinn" i Sirdal (2000). Fra Lillesand kjennes "Sommer og vinter" (2000). Vanligst er båndgresset forvillet på veikanter, elvekanter (i vann), på skrotemark i gater og hustomter. Det er funnet forvillet/gjenstående i en herregårdspark, Frolands verk.

Bångresset er funnet i 16 kommuner på Agder, langs kysten fra Arendal i øst til Flekkefjord i vest og inn til Sirdal og Bykle (750 m o.h.).

© Per Arvid Åsen 1999-2002