offisiell sammarbeids-
partner Norge 2005
 Agder Naturmuseum og Botaniske hage's tusenårsprosjekt: T u s e n å r s h a g e n gamle hageplanter på Agder gjennom tusen år |
 |
vikingtid middelalder renessanse og barokk romantikken 1800-tallet 1900-tallet I middelalderen var det klostervesenet som sto for den tidens avanserte hagebruk. Vi må regne med at i Norge som i Europa for øvrig var munkene dyktige gartnere, og den romantiske forestillingen om munker og nonner omgitt av duftende urter i klostergården er velkjent. 
Klostertiden i Norge begynte rundt 1100 og varte i omkring 250 år. Langs kysten fra Oslo og Båhuslen til Trondheimsfjorden lå det 28 klostre, til sammen kan det ha vært ca. 30. Det er ikke dokumentert at det var klostre på Agder, de nærmeste lå i Rogaland og Telemark. Men vi finner flere stedsnavn på Agder hvor ordene kloster og munk inngår. På disse stedene kan det ha vært bygninger eller eiendommer som har tilhørt et kloster eller en kirke. Flere av klostrene hadde fine hager, for eksempel Munkeliv i Bergen, Gimsøy ved Skien, Nonnester og Hovedøya ved Oslo, Lysekloster sør for Bergen, Tautra i Trondheimsfjorden, Utstein ved Stavanger og Halsnøy i Sunnhordland. Munkene brakte mange nye kulturplanter til landet, og med hensyn til hagebruk var klostrene de fremste kulturbærere i landet. Etter Svartedauen gikk det raskt tilbake med klostervesenet og utviklingen stoppet opp. Først i renessansetiden kom det inn en ny hageflora i Norge. Det synes ikke være foretatt noen helhetlig, systematisk registrering av floraen omkring våre kjente klosterlokaliteter. Kildene er svært sparsomme. "Å skrive om munkenes hagebruk i Norge er å koke suppe på en meget tynn spiker, som dessuten er godt utkokt på forhånd. Vi vet praktisk talt ingenting om emnet." Slik skrev Knut Fægri i den siste oversikten om emnet i 1987. Om vi vet lite om klosterplantene i Norge for øvrig, vet vi i alle fall svært lite av hva som måtte ha vært dyrket på Agder i middelalderen, bortsett fra at her ikke fantes klostre. Men det var kirkelig aktivitet her og flere middelalderkirker. Gjennom pavelige dokumenter får vi høre om prester som gjestet bygdene. I Sirdal og Kvinesdal finnes sagn om omreisende munker som gav folk kvannerøtter og kvannestilker "etter pesten". I Spangereid hører vi om kirsebærdyrking med opphav i kirkens menn. Vi kan tenke oss at litt etter litt ble planter og kunnskap om disse spredt rundt om på bygdene. Rimeligvis først til kirke- og klostergods og til prestegårdene og herfra ut til bøndene. Slik har mange gamle klosterplanter overlevd i bondehagene. I dag har til og med noen av disse plantene for lengst vandret ut av hagene, og etablert seg som faste innslag i kulturlandskapet. vikingtid middelalder renessanse og barokk romantikken 1800-tallet 1900-tallet
|