Villeple (Malus sylvestris) i Norge
Forside ◊ Villeple i Norge ◊ Feltarbeid ◊ Utbredelse ◊ Hvordan kjenne et villeple? ◊ Spredning ◊ Er villeple virkelig vill? ◊ Historikk og bruk Utvalgte trær ◊ DNA ◊ Frøeple (Malus sp.) ◊ Hageeple (Malus domestica) ◊ Grunnstammer ◊ Stedsnavn ◊ Litteratur
Frøeple (Malus sp.)
Dette er epletrær trolig av hybridogent opphav, oppkommet fra frø, rotekte, i motsetning til et podet eple. Disse er stort sett vanligere enn antatte villepler i Norge. Bladene er større enn villeple, har hår (trær med blader som har tett filthåret underside er kalt hageeple). Eplegallmidd mindre vanlig sammenlignet med forekomst hos villeple. Lite eller ingen greintorner. Eplene varierer ofte sterkt i størrelse på samme tre, runde eller noe avlange, med korte, lubne stilker (aldri lengre enn eplet), grønne, gulhvite, røde, med røde kinn eller striper, smak sur og besk, eller bare sur, spiselige, søte, men da som oftest smakløse. Større enn 35 mm, vekt som regel over 25 gram. På mange måter har disse eplene trekk både fra villeple og hageeple, noen ganger mest villeple, andre ganger flest trekk fra hageeple. (Alle bilder er fra Verdens Ende på Tjøme.)
Typiske frøepler. Eplene på dette treet er avlange og har markante røde striper. Smaken noe søt.
Frøepler, perfekt runde i formen og med korte, lubne stilker. Røde kinn og striper. Smaken er sur og besk.
Grein med frøepler. Bladene er relativt store og ovale i formen. Håret på undersiden.
Frøepletre i lysåpen kantsone mot veikant.
|