Villeple (Malus sylvestris) i Norge
Forside ◊ Villeple i Norge ◊ Feltarbeid ◊ Utbredelse ◊ Hvordan kjenne et villeple? ◊ Spredning ◊ Er villeple virkelig vill? ◊ Historikk og bruk
Utvalgte trær ◊ DNA ◊ Frøeple (Malus sp.) ◊ Hageeple (Malus domestica) ◊ Grunnstammer ◊ Stedsnavn ◊ Litteratur
Forside ◊ Villeple i Norge ◊ Feltarbeid ◊ Utbredelse ◊ Hvordan kjenne et villeple? ◊ Spredning ◊ Er villeple virkelig vill? ◊ Historikk og bruk
Utvalgte trær ◊ DNA ◊ Frøeple (Malus sp.) ◊ Hageeple (Malus domestica) ◊ Grunnstammer ◊ Stedsnavn ◊ Litteratur
Villeple (Malus sylvestris) i Norge
“Denne af mange saa lidet paaagtede Æblesort er formodentlig den ældste vi har, og sikkert er det, at af Æbletæer findes ingen saa gamle og store som af Suræbletrær”
- omtale av villeple i Norsk Havetidende 1898.
Vårt villeple (Maus sylvestris) er den eneste art i slekten som forekommer i nordre, vestre og sentrale deler av Europa. I Norge vokser det svært spredt i et smalt belte langs kysten fra Østfold til Nord-Trøndelag. På Inderøy finnes verdens nordligste bekreftede lokalitet av villeple. I tillegg foreligger det noen få eldre, ikke gjenfunne (2009) lokaliteter nord til Alstahaug og Dønna i Nordland. Disse nordlige villeplene kan gi opphav til genetiske varianter som ikke finnes andre steder.
Voksesteder
Villeplet er sterkt lysavhengig og trenger åpen plass for å trives, og vokser først og fremst i åpent kulturlandskap, i skogkanter, veikanter, engkanter, åkerholmer, eiendomsgrenser, strandkratt og bakstrand ut mot sjøen og åpent svaberg. I skog blir villeplene fort skygget ut av andre mer hurtigvoksende trær - og dør. Derfor er sannsynligvis den største trusselen for villeple i Norden gjengroing av kulturlandskapet. Høyeste funn 460 m o.h., fra Bungane, Vik i Sogn og Fjordane.
I Norge forekommer i dag alle mulige typer av epler, med glidende overganger fra tilsynelatende ekte villeple mot rene hageepler (Malus domestica). Dette har vi nå undersøkt ved hjelp av DNA-analyser kombinert med morfologiske undersøkelser, og hyppig finner vi at forvillede epler, ofte kalt frøepler eller hybridepler, er vanligere enn selve villeplet. Genetisk oppblanding med dyrket eple er derfor en trussel for villeplet.
“Denne af mange saa lidet paaagtede Æblesort er formodentlig den ældste vi har, og sikkert er det, at af Æbletæer findes ingen saa gamle og store som af Suræbletrær”
- omtale av villeple i Norsk Havetidende 1898.
Vårt villeple (Maus sylvestris) er den eneste art i slekten som forekommer i nordre, vestre og sentrale deler av Europa. I Norge vokser det svært spredt i et smalt belte langs kysten fra Østfold til Nord-Trøndelag. På Inderøy finnes verdens nordligste bekreftede lokalitet av villeple. I tillegg foreligger det noen få eldre, ikke gjenfunne (2009) lokaliteter nord til Alstahaug og Dønna i Nordland. Disse nordlige villeplene kan gi opphav til genetiske varianter som ikke finnes andre steder.
Voksesteder
Villeplet er sterkt lysavhengig og trenger åpen plass for å trives, og vokser først og fremst i åpent kulturlandskap, i skogkanter, veikanter, engkanter, åkerholmer, eiendomsgrenser, strandkratt og bakstrand ut mot sjøen og åpent svaberg. I skog blir villeplene fort skygget ut av andre mer hurtigvoksende trær - og dør. Derfor er sannsynligvis den største trusselen for villeple i Norden gjengroing av kulturlandskapet. Høyeste funn 460 m o.h., fra Bungane, Vik i Sogn og Fjordane.
I Norge forekommer i dag alle mulige typer av epler, med glidende overganger fra tilsynelatende ekte villeple mot rene hageepler (Malus domestica). Dette har vi nå undersøkt ved hjelp av DNA-analyser kombinert med morfologiske undersøkelser, og hyppig finner vi at forvillede epler, ofte kalt frøepler eller hybridepler, er vanligere enn selve villeplet. Genetisk oppblanding med dyrket eple er derfor en trussel for villeplet.
Døende villeple i tett krattskog på Dvergsøya i Kristiansand. Det var nesten ikke blader igjen på treet.
Frittstående villepletre i åpent beitelandskap. Fra Forsand i Rogaland.
Per Arvid Åsen samler villepler i Kåsen i Forsand (Rogaland) 2008
Elisabeth Goksøyr Åsen samler frøepler av en eldgammel apal fra Ulvøyna i Austrheim kommune (Hordaland) 2009.