Villapalen på Letnes, Inderøy i Nord-Trøndelag
Villapalen står på gården Letnes (gnr.60/bnr.1) i Inderøy kommune. Treet vokser i en sørvendt skråning ut mot åpen åker. Det er sannsynligvis verdens nordligste villepletre! (Vi fant ingen villepler lenger nord i 2009.) Treet ble fredet allerede i 1924 som naturminne, og er beskrevet et par ganger i Norsk Havetidende i 1926 og 1966. I sistnevnte artikkel hevdes det at apalen trolig begynte sitt liv for 350 år siden, altså skulle den snart være 400 år!  Det foreligger også en skjøtselsplan fra 2006, hvor treet og omgivelsene er nøye beskrevet. Apalen er omtalt i skjøte fra 1890. Apalen bestod opprinnelig av tre hovedstammer fra basis frem til 1992. Det er spor av en stubbe mellom de tre stammene. I 1992 blåste treet overende i en storm.

I dag fremstår apalen som en livskraftig, men nedliggende olding, med mosegrodde greiner og med mye død ved av anselige dimensjoner (se foto!) Den bar ikke frukt i 2009, men tidligere tilsendte epler fra Grete Letnes i 2008 viste med all mulig tydlighet at det var villepler. De var runde, gulgrønne med røde kinn, sure, beske og sammensnerpende på smak, ca. max 28 mm i diameter og med få frø.

Belegg finnes i herbariet ved Agder naturmuseum og botaniske hage; KMN66119 og KMN67068.

Litteratur om villapalen på Letnes
Anonym (1926). "Vildapalen på Inderøy." Norsk Havetidende 42: 62.
Fosland, S. (1926). "Vildapalen på Inderøy." Norsk Havetidende 42: 28-29.
Granhus, B. (1966). "Vill-apalen på Letnes." Norsk Hagetidend 82(9): 193.
Aastrup, H. E. (2006). Skjøtsel av freda villapal på Letnes Inderøy kommune: 9 s.

Letnesapalen ble fredet som naturminne i 1924. Nå er den hogd fri fra krattet omkring.
Bladverket på Letnesapalen levner ingen tvil om at treet er et ekte villeple! De brune flekkene på undersiden av enkelte blad er eplegallmidd
Oversiktsbilde som viser hele den vide, nedliggende apalen på Letnes. Greinene strekker seg helt ut i venstre og høyre bildekant.
Villepler på øya Tautra i Trondheimsfjorden, Frosta i Nord-Trøndelag
Flere villepletrær står i bakstrand ved Kviningen, ikke langt fra de middelalderlige klosterruinene på Tautra. Vårt eksempel er et stort villepletre med vid krone og med en stammediameter ved basis på omkring 70 cm. Eplene er runde, lysgrønne, sure og veldig beske! 10 vilkårlig utvalgte epler veide 150 gram, og hadde en diameter på 3-4 cm, stilkene var relativt korte. Både vekt og diameter er i største laget for antatt rene villepler. Korte stilker indikerer også innblanding av hageeple. Bladene var infisert med eplegallmidd.

Det verd å merke seg at selve klosteret med omkringliggende hagerester er nevnt allerede av Peder Claussøn Friis i Norges beskrivelse fra 1613: ”en skjønn abelhafue som munckene der hafue ladet plante”.

Villeple er ikke vanlig så langt mot nord i Norge, og det er ikke usannsynlig at villeplene på Tautra bokstavelig talt har røtter tilbake i middelalderen!

Belegg finnes i herbariet ved Agder naturmuseum og botaniske hage: KMN67063.

Typiske villepleblader uten hår på undersiden.
Elisabeth foran et av de største villepletrærne ved Kviningen på øya Tautra i Trondheimsfjorden
Villepler fra Kviningen på Tautra, 10 epler veide 150 gram.
Smaken var sur og besk.